Vi er hans verk

Vi er hans verk.

«For vi er hans verk, skapt i Kristus Jesus til gode gjerninger, som Gud forut har lagt ferdige, at vi skulle vandre i dem.» Ef. 2, 10.

Gjerningene ligger ferdige for oss, men ikke ser vi dem, og ikke kan vi gjøre dem, og ikke er tiden kommet til å gjøre dem.

«Forat han i de kommende tider kunne vise sin nådes overvettes rikdom i godhet mot oss i Kristus Jesus.» V. 7.

Nu lever vi i nådens tid, den tid vi skal utdannes, så vi kan gjøre de gjerninger han har lagt ferdige for oss. Når brudeskaren er ferdig utdannet, kommer opprykkelsen. Da blir det en ny tid, hvor Guds vredesskåler blir uttømt over jorden. I den tid viser Gud sin rikdom av godhet mot oss og rykker oss bort, så vi unnflyr alt det som skal komme over jorden. Luk. 21, 36.

Siden kommer Harmageddon og den tid da Kristus oppretter sitt rike på jorden. Da viser han også hele sin rikdom av godhet mot oss, idet vi blir hans herlighet til pris. Ef. 1, 9—12. Da er tiden kommet for de gjerninger han har lagt tilrette for oss. I denne nye husholdning får vi arvelodd. Vi blir innsatt i stillinger, dem vi er utdannet til, og den herlighet som da blir oss til del, kan ikke tenkes ut i et menneskehjerte. 1. Kor. 2, 9—10.

Siden skal Gud skape en ny himmel og en ny jord. Da skal Gud også vise hele sin rikdom av godhet mot oss. Da blir bruden sammenlignet med den hellige stad, det nye Jerusalem. Åp. 21, 2. 10. Leser vi videre, forstår vi også at det aldri er oppkommet i noe menneskehjerte en slik herlighet som Gud da viser på oss. V. 22—27. Dette er en herlighet som varer evindelig.

Men også i utdannelsestiden her på jorden, har Gud lagt gjerninger ferdige for oss, og han viser sin rikdom av godhet mot oss. Og herligheten blir større og større over oss ettersom vår utdannelse skrider frem. Betingelsen for å bli utdannet er at vi er i Kristus Jesus. Vi skapes i Kristus Jesus til gode gjerninger. Derfor er betingelsen for å være hans disippel — læregutt — at vi har oppgitt alt og hater endog vårt eget liv. «Søk det som er der oppe, der Kristus sitter.» «La eders hu stå til det som er der oppe, ikke til det som er på jorden!» Kol. 3, 1—2.

Da er vi i Kristus. Begynner vi å søke det som er på jorden, stopper vår utdannelse. Vi kommer som vi er, falne syndere, til Jesus, og får han sin fulle vilje med oss, blir vi dannet til likhet med ham.

Tjenesten er forskjellig ettersom vi har forskjellige nådegaver. Når en som ikke har lært noe, kommer på en byggeplass, ser han ikke de gjerninger som der ligger ferdige og venter på å bli gjort. Han må bli satt til sitt arbeide, og det er ikke meget en kan sette ham til, da han ingenting kan. Kommer en murer, en snekker eller en maler, da ser de med en gang de gjerninger som ligger beredt for deres fag. Slik og i menigheten. Den skal bygges opp, men der hvor det ikke er noen åndelige personer — fagmenn — blir det ingen ting bygget. Derfor er det stort når en oppgir alt og blir i Kristus. Han blir en åndelig person — en fagmann. Slike tjenere setter Gud i menigheten. Da kan menigheten oppbygges. I menigheten — i Kristus — får vi vår utdannelse, og ettersom vår utdannelse skrider frem, ser vi de gjerninger som Gud har lagt ferdige for oss, og vi blir som lemmer på samme legeme. Ef. 4, 11—16. Enhver ser best nødvendigheten av den tjeneste som han har nådegave til, og derfor utvikles han også i den tjeneste, og det ligger nær til å se seg selv som den mest nødvendige. Her har Paulus gitt oss en god og nødvendig formaning, så vi kan knyttes sammen i tjenesten, for at det ikke skal være splid i legemet.

«For ved den nåde som er meg gitt, sier jeg til enhver iblant eder at han ikke skal tenke høyere enn han bør tenke, men tenke så at han tenker sindig, alt etter som Gud har tilmålt enhver hans mål av tro. For likesom vi har mange lemmer på ett legeme, men ikke alle lemmene har samme gjerning, således er vi mange ett legeme i Kristus, men hver for seg er vi hverandres lemmer.» Rom. 12, 3—5.

Her har Gud gjort storverk iblant oss, og vi ser dette oppfylt for våre øyne. Men enda er ikke vår utdannelsestid omme, så la oss med større iver jage mot det fullkomne, da vi er utvalgt til å være hans herlighet til pris. Vi er hans verk, og i sitt verk skal han vise seg underfull. 2. Tess. 1, 10.