Ett liv og én lære

Ett liv og én lære.

«Jesus begynte med å gjøre og å lære.» Ap. gj. 1, 1.

Hva Jesus hørte av sin Far, det gjorde han, og når han hadde prøvd det i sitt eget liv, så lærte han andre å gjøre det samme. Da Jesus sto frem for disiplene og holdt sin bergpreken for dem, så var det en livslære som hadde holdt prøve i hans eget liv.

På pinsefestens dag begynte disiplene å adlyde den samme Ånd som hadde ledet Jesus til all Guds vilje. Vi forkynner eder livet, sa Johannes. Det var det samme liv som var i Faderen, i Jesus, i alle apostlene og som senere er kommet inn i alle sanne Jesu etterfølgere. De har alle hatt det samme liv og den samme lære.

I dag er det en mangfoldighet av lærer og meninger, og ubefestede sjeler kastes hit og dit i alt dette uten å finne fred eller hvile. Alle disse lærer og meninger er kommet frem fra personer som mer eller mindre har hatt store tanker om seg selv. De forfekter læresetninger som ikke har brakt dem selv liv og lykke. Stakkars mennesker som kastes om i alt dette virvar.

Det er bare én Ånd, og alt hva denne ene Ånd åpenbarer for de som lyder den, er samstemmig og gir en velsignet fred og glede i hjertet.

Blant folket var det mange forskjellige meninger om hvem Jesus var, men disiplene talte fast og urokkelig ut fra det som kjød og blod ikke hadde åpenbart dem, og det var klippen som den levende Guds menighet skulle bygges opp på. Lovet være Gud forat den ikke bygges opp på mennesketanker og meninger.

Alle disse meninger egner seg godt for alle de som vil diskutere dem, men det er bare én åpenbaring fra Gud, og den egner seg bare for de som vil leve den.

I Johs. 14, 21 og 23 ser vi hvem som Gud åpenbarer seg for, og Gud selv sørger for at alle andre bare blir stående med sine skiftende meninger.

«Og dette er kjærligheten at vi vandrer etter hans bud. Dette er budet, således som I hørte det fra begynnelsen, at I skal vandre i det. For mange forførere er gått ut i verden, som ikke bekjenner at Jesus er Kristus, kommet i kjød, dette er forføreren og Antikristen. Ta eder i vare at I ikke mister det I har vunnet ved eders arbeid, men at I kan få full lønn! Hver den som slår inn på avveie og ikke blir i Kristi lære, han har ikke Gud, den som blir i læren, han har både Faderen og Sønnen.» 2. Joh. 6—9.

Paulus skriver i Gal. 4, 19: «Mine barn, som jeg atter føder med smerte, inntil Kristus vinner skikkelse i eder!» All lære som ikke går ut på dette at Kristus skal åpenbares i kjød og vinne skikkelse i den enkelte, er falske lærdommer og Antikristens ånd.

Ektheten av læren kan prøves om den i alle deler går ut på gudsfrykt i det daglige liv.

«Paulus, Guds tjener og Jesu Kristi apostel til å føre Guds utvalgte til tro og til å kjenne den sannhet som hører til gudsfrykt.» Tit. 1, 1.

Ja, gid det må bli mange apostler, profeter, hyrder og lærere som av hele hjertet vil gå inn for den sannhet som er forenet med gudsfrykt. All annen lære må øyeblikkelig forkastes.

Læren må være så forenet med den daglige gudsfrykt at den kan etterfølges.

«Men du har etterfulgt min lære, min ferd, mitt forsett, min tro, min langmodighet, min kjærlighet, min talmodighet.» «Det som I også har lært og mottatt og hørt og sett hos meg, gjør det, og fredens Gud skal være med eder». 2. Tim. 3, 10 og Fil. 4, 9.

Her ser vi den enkle og klare livslære, ut fra en prøvet livsferd i tro, langmodighet, kjærlighet og tålmodighet. Han kunne derfor tale i Ånds og krafts bevis, likesom Jesus talte med kraft og myndighet og ikke som de skriftlærde.

I dag er det ikke mangel på mesterlige taler over alle slags emner, men det er stor mangel på slike som kan legge frem sitt liv til etterfølgelse. Men både i menigheten og i våre hjem må det være så.

Barna formes og dannes av det de ser og hører i sitt hjem. Stort er det for alle de som har sett og hørt levende kristendom der. Har barna sett for sine øyne et liv i gudsfrykt, sannhet, rettferdighet, tålmodighet, takknemlighet og glede, kjærlighet og godhet, ja, da har de sett det evige lys og den sanne lære som de vanskelig vil komme bort ifra. Alt annet vil å virke tomt og fattig, og før eller senere vil de fleste av dem drages inn i det samme velsignede liv. De har lært det sanne liv og den sanne lære å kjenne, og vil aldri fare vill i fremmede lærdommer.