Godhet.

Derved blir Faderen herliggjort, at Jesu disipler bærer meget frukt. «For lysets frukt viser seg i all godhet og rettferdighet og sannhet.» Efes. 5, 9. Da Moses ba om å få se Guds herlighet, sa Gud til ham: «Jeg vil la all min godhet gå forbi ditt åsyn.» 2. Mos. 33, 19. Med denne herlighet smykker Jesu brud seg. «Den hadde Guds herlighet, og dens lys var som den kosteligste sten, som krystallklar jaspis.» Åp. 21, 11. Jesus skal hente slike som er blitt virkelig, håndpåtagelig gode, som har fått en fylde av Guds godhet i sitt liv. Han henter ikke slike som har noen baktanker, storhetstanker, skadefryd, er ærgjerrige eller gjør forskjell på folk.

Den godhet som er i Gud, har ingen grenser. Og menneskets fall er så stort at i oss, det er i vårt kjød, bor det intet godt, dvs. der bor kun det som ondt er. Kun de som ser synden i seg overvettes syndig, kan bli virkelig gode. På nødens dag kommer Gud til hjelp. Når det alltid er en skrikende nød i hjertet etter å bli god, god helt igjennom, grenseløst god, kan Gud få virke i våre hjerter det han så gjerne vil. Står det kun går ut på fromme ønsker og talemåter, uteblir hjelpen og dermed den virkelige, håndpåtagelige godhet, som rekker til i alle livets situasjoner.

Man må ha godhet i sitt hjerte for å være en sann Kristi medarbeider. En godhet som utelukker enhver mistanke, misnøye, baktanker, ærgjerrighet, personsanseelse osv. Man må være god for rett å kunne formane. Man må være god for rett å kunne tale til mennesker. Og uten godhet kan man ikke rett tale om mennesker. Man må ha godhet for rett å kunne være streng. Man må ha godhet i hjertet for rett å kunne bedømme mennesker og forhold.

Mennesker i kjødet er trofaste forsvarere av seg selv og flittige anklagere av andre. Mennesker i Ånden er trofaste forsvarere av andre og dømmer flittig og trofast seg selv.

Mennesker i kjødet finner rimeligvis god grunn til å være glad for at ingen kan se dem inn i hjertet, se hva som ligger skjult bak smilet, bak spøken, bak høfligheten, bak deres omtale av andre, bak deres frimodige ytringer, bak all deres fremtreden og handlemåte. Mennesker i Ånden ønsker å være åpenbare for alle, for det er godhet bak smilet, bak spøken, bak høfligheten, bak deres omtale av andre osv.

Bevisstheten om at Gud bor i et lys hvortil ingen kan komme og om at fallet er så stort at det i vårt kjød bor bare ondt, må drive oss i en alvorlig og dyp og vedvarende erkjennelse av vår egen nød. Vi har grenseløse behov av å bli fylt med godhet, og alle våre medmennesker har et grenseløst behov av å bli vist godhet. Gud gi oss alle av sin godhets fylde!