Guds store vrede

Guds store vrede.

«Gud er en rettferdig dommer, og en Gud som vredes hver dag.» Salme 7, 12. «Ta deg sammen og hugg til høyre! Vend deg og hugg til venstre! Dit hvor din egg er bestemt! Også jeg vil slå hendene sammen og stille min harme; jeg Herren har talt.» Esek. 21, 16 og 17.

«Hvem kjenner din vredes styrke og din harme, således som frykten for deg krever?» Salme 90, 11.

Vi forstår av dette — om vi tror — at Gud er mektig vred på all synd, på alle overtredelser av hans lov og vilje. Og om han ikke var det, måtte han jo være splidaktig med seg selv. Å tenke eller mene noe annet er i høy grad tankeløst. Han er mere vred enn noen fullt ut forstår. Det fremgår av Salme 90, 11. —

Dette står ikke i noe som helst motsetningsforhold til at han elsker syndere. Vi elsker ham som har elsket oss først. Og jo mer vi elsker ham, desto nødigere vil vi gjøre ham imot. Og jo bedre vi forstår (tror) hvor vred og harm han er på synden under alle former og skikkelser, desto mer frykter vi for å gjøre ham imot.

Og jo mere vi frykter for dette — desto lenger holder vi oss borte fra all synd. Vi søker ikke bare så vidt å skjære klar av synden, så vi likesom balanserer på grensen til synd; nei, vi holder oss langt unna, for sikkerhets skyld!

Hvorfor skulle vi holde oss akkurat på kanten, ytterst på stupet? Hvorfor unødig stille oss på en utsatt plass? Det ville i tilfelle være å leke med synden, enten vi nu vil være ved det eller ei. Da kjente vi nok ikke på langt nær hans vredes styrke! — Frykte og elske Gud, det hører sammen. Vår gudsfrykt — frykten for å gjøre ham imot — den er meget forskjellig i styrke, fra nesten ingen ting til en ubeskrivelig stor frykt. Jo større gudsfrykt, jo mindre synd. Jo større frykt, jo mere vel bevart på alle våre veier.

For å illustrere dette kan vi f. eks. sette opp en slags skala:

Som ugudelig i totalt mørke: urett = rett

som omvendt: rett bedre enn urett

senere: rett meget bedre enn urett

senere: rettferdighet elskelig — urettferdighet avskyelig.

senere: rettferdighet absolutt nødvendig — urett absolutt forkastelig.

Høylys dag: rettferdighet: Himlen — urettf.: Helvede.

.. Et annet eks.: .. .. .. .. ..

lide urett: aldri i livet om jeg finner meg i det. (da er man i svarteste mørke.)

lide urett: forferdelig, hvordan skal jeg holde ut.

lide urett: Gud hjelpe meg — akk, akk!

lide urett: det var jo den vei Jesus gikk, den må jeg også gå.

lide urett: Vi er kalt til det, han skal hjelpe meg til det.

lide urett, og gjengjelde med godt er en stor seier, men bare det ikke blir altfor drøyt.

lide urett og være god like så herlig som å gjøre rettf.

Høylys dag: lide urett og være god: Himlen på jorden.

Misliker jeg å gjøre rettferdighet, da er jeg ugudelig. Men om jeg misliker å lide urett, det som vi også er kalt til, da vidner også dette om min syndige natur. — Vi trenger også til å få stor frykt for å mislike å lide urett, og for å unndra oss dette. Jesus unndro seg ikke. Hans fotspor står der til etterfølgelse!