Lidelser for Kristi legeme

Lidelser for Kristi legeme.

«Nu gleder jeg meg over mine lidelser for eder og utfyller i mitt kjød det som ennu fattes i Kristi trengsler, for hans legeme, som er menigheten.» Kol. 1, 24.

Det høres noe underlig ut at det fattes noe i Kristi trengsler og at Paulus skulle utfylle det. Men vi ser at her gjaldt det Kristi legeme, som er menigheten.

Det fattedes intet i Kristi lidelser når det gjaldt frelsen og veien. Veien gjennom forhenget, som var hans kjød, var innvidd og åpnet. Hebr. 10, 20. Alt var fullbrakt for at den enkelte skulle kunne følge Jesus etter. De bare ventet på Ånden som skulle veilede og gi dem kraft. Før kunne det jo heller ikke bli noen menighet. Det er den vi skal være med å bygge opp. Altså kunne ikke Jesus gjøre det da han var her nede. Han måtte bruke apostlene til det. Det ble dem som måtte utstå de lidelser som det førte med seg å oppbygge Kristi legeme.

«Og det er han som ga oss noen til apostler, noen til profeter, noen til evangelister, noen til hyrder og lærere, forat de hellige kunne bli fullkommengjort til tjenestegjerning, til Kristi legemes oppbyggelse.» Ef. 4, 11—12.

Den lidelse er stor som disse, som Gud har satt i menigheten, må utstå for at de hellige skal bli fullkommengjort til tjenestegjerningen. Den er så stor at ytterst få har sinnelag og kjærlighet til å utholde den. Derfor lager de partier av de troende, istedenfor å oppbygge Kristi legeme.

Det er lettere å organisere enn å føde. Når en organiserer, kan en velge ut de mest sympatiske og begavede, som flertallet liker, til å vareta tjenestene, og så kan de øvrige sitte der uten noe ansvar utover det å støtte økonomisk. Derfor betaler de en pastor til å ordne forkynnelsen, lærergjerningen og hyrdetjenesten. Og han får ofte noen medhjelpere. Det er et katolsk system som protestantene og de forskjellige sekter — vekkelser — har tatt etter. Disse pastorer kan ta avskjed og søke nye stillinger, og ettersom de er dyktige, får de store forsamlinger og lønn deretter. Dette er leiesvenner.

Om disse pastorer skulle arbeide med hele forsamlingen, så de ble hverandres lemmer, og så de ikke bare var samlet for å høre pastoren, men hverandre, 1. Kor. 14, 26, da måtte de ha Kristi kjærlighet for å utholde de lidelser de da ville få.

Det er stor forskjell på at pastoren arbeider for at de skal like ham, så skaren under hans talerstol blir større og større, og på å få den samme skaren til å bli ett legeme, så de har samme omsorg for hverandre, slik at når én lider, så lider de alle, og når én hedres, så hedres de alle. 1. Kor. 12, 24—27.

Her skal vi se på Paulus’ lidelser for å få frem menigheten: «Mine barn, som jeg atter føder med smerte, inntil Kristus vinner skikkelse i eder.» Gal. 4, 19.

«Kom i hu at jeg i tre år ikke holdt opp, hverken natt eller dag, å formane hver eneste én med tårer.» Ap. gj. 20, 31.

Her ser vi hvorledes han arbeidet med den enkelte. Det er lett å preke for en skare over ett. Noe helt annet er det å formane den enkelte.

Kristus forkynner vi, «idet vi formaner hvert menneske og lærer hvert menneske med all visdom for å fremstille hvert menneske fullkomment i Kristus.» Kol. 1, 28.

«Hvem er skrøpelig uten at og jeg blir skrøpelig? hvem voldes anstøt uten at det brenner i meg.» 2. Kor. 11, 29.

I tillegg til disse åndelige fødselslidelser han måtte utstå for den enkelte, hadde han de kroppslige lidelser av forfølgelser, sult, frost og nattevåk, de som han måtte utstå for å bringe dem evangeliet. Men resultatet var stort nok til at han gjorde det med glede. 2. Tim. 2, 10.

Resultatet var at Kristi legeme ble oppbygd, at hver enkelt vokste opp til hodet, Kristus, «av hvem hele legemet sammenføyes og sammenknyttes ved hvert bånd som han gir, og vokser sin vekst som legeme til sin oppbyggelse i kjærlighet, alt etter den virksomhet som er tilmålt hver del især.» Ef. 4, 15—16.

Ja, for en skrikende motsetning disse partiene er til dette store verk, oppbyggelsen av Kristi legeme, som Kristus og apostlene led for. Men Gud være takk fordi han også i våre dager har oppreist menn med innsikt og forståelse av dette veldige byggverk, og som har kjærlighet nok til å utstå de lidelser som må til for å oppbygge Kristi legeme.