Stevnereferat: Nyttår 1955/56 - Oslo

Nyttårsstevnet.

Velsignet og høyst gagnlig er det å komme sammen til stevner. Når så mange helhjertede og gudfryktige venner kommer sammen i inderlig endrektighet, så åpenbarer også Gud seg mektig. Det er lite av enhet og uskrømtet broderkjærlighet på jorden i dag, derfor er den også så verdifull i Guds øyne der den finnes. Denne enhet er et Guds verk og kan ikke fremstå ved falske lærdommer. Ekte broderkjærlighet fødes frem ved de ekte uforfalskede sannhets ord, og det er kjennetegnet på Jesu sanne disipler. «Derpå skal alle kjenne at I er mine disipler, om I har innbyrdes kjærlighet,» sier Jesus. Joh. 13, 35. Av dette skjønner vi at det er få Jesu disipler, og at det er lite av den ekte bibelske forkynnelse i våre dager. Som treet er, blir fruktene, sier Jesus.

På stevnet kom det frem det alvorlige ved å høre Guds ord år etter år uten at en ved en levende tro smelter sammen med det ord en hører. Fordi Israels barn tok det lettsindig og ikke ville lyde de ord de hørte, så svor Herren i sin vrede at de ikke skulle komme inn til hans hvile. Det samme vil skje med oss.

Lettsindigheten er stor. Midt i det en sitter og hører de mest velsignede sannheter ut fra Guds ord, kan en bli fullstendig avledet ved de minste bagateller, f. eks. ved at noen kommer i døren, noen barn går på gulvet, et kakefat blir sendt rundt, osv.

Det glade budskap er å komme inn til Guds fredfulle hvile under alle livets forhold og situasjoner, og vekk fra det urolige og flakkende sinn med så mange bekymringsfulle og hvileløse tomme tanker.

Vi er nu gått inn i et nytt år, og Gud alene vet hva som i detaljer vil skje i dette året. Det er derfor godt å være hans fortrolige venn som i full tro og tillit lar seg lede av han. Han utruster oss tilsvarende vanskelighetene. Hvor trygt og godt det er å vite at vi i tid og evighet er innesluttet i hans godhet og omsorg. En levende tro på dette, gir ro og balanse i sinnet og gir en velsignet hvile under alle forhold.

Det har vel aldri vært så mye uro og nedslitte nerver som i dag. Det hele har sin rot i synd og vantro. Jesus lurte derfor på om han i det hele tatt ville finne troen på jorden når han kom tilbake.

Ved å høre Ordet i årevis kan det gjøre en slags bremsende virkning på synden, men når vi smelter sammen med Ordet, så blir det forvandling og omskaping. Enten skjer det et veldig Guds verk med oss eller det blir ikke noe Guds verk av det. Hvile i Gud er det sikreste tegn på Guds verk i oss.

«Men de ugudelige er som det opprørte hav; det kan ikke være stille, og dets bølger skyller opp skarn og dynn. Det er ingen fred for de ugudelige, sier min Gud.» Es. 57, 20—21.

Vi ser her at det er umulig for den menneskelige natur å være stille. Der skylles det opp skarn og dynn. Det er vrede, baktalelse, utakknemlighet, knurr og klage og alt annet dårlig og ondt. — Men den guddommelige natur er full av hvile, rettferdighet, takknemlighet og godhet.

Det naturlige menneske er urolig opptatt med å søke ære i alle retninger. Kona arbeider på den dumme mannen sin for å få ham så klok og slepen som mulig, så han ikke skal si eller gjøre noe som kan opptas galt. Uro og æresyke er drivkraften i dette hennes arbeide. Det er hennes store jeg og ære som står på spill. Slik kan det også være med mannens arbeide med kona for at hun skal ta seg ut. — Vi skal aldri tilrane oss ære som ikke blir gitt oss av Gud.

Vi må ha hvile, kjærlighet og godhet om vi skal kunne tjene og hjelpe. Vi skal ikke dømme de vi skal tjene, men hjelpe dem.

Det ble sagt på stevnet at det nu er et veldig arbeidsår som ligger foran oss og at det ikke bare er apostler, profeter, hyrder og lærere som er arbeidere i Guds rike. Enhver bror og søster skal være en verdifull arbeider. Går vi på husbesøk, så skal det ikke være tomt snakk, men vi skal bringe med oss himmelske velsignelser.

Vårt mål må være å komme inn til full hvile på alle områder. Men det er bare ved en levende tro vi kan gå inn til denne hvile. Når Kristus kommer igjen, er alt arbeide med menigheten ferdig og fullkomment. Da er den uten plett eller rynke, den er hellig og ulastelig. Ef. 5, 27. Judas 24. vers. Den som ikke da er ferdigdannet blir med skam stående igjen. 1. Joh. 2, 28. Matt. 25, 10—12.

Nu har vi ennu en kort nådetid og arbeidstid som må benyttes vel.

Det står at Gud hvilte først på den syvende dag etter å ha fullført sitt verk. Slik skal vi hvile fra våre gjerninger, likesom Gud fra sine. Hebr. 4, 10. Men i hele den tid Gud utførte sitt skaperverk, var han i den største ro og hvile. Det var ingen uro eller bekymring under det store arbeide.

Enkelte foreldre sier at de har lagt sine ufrelste barn på Gud og hviler fra det hele, og på samme vis tar de det med så meget annet. De hviler før arbeidet er utført, og det blir jo meningsløst. De er ikke kommet til den annen eller tredje dag, langt mindre til den syvende. Det blir ingen nødrop, kamp og strid, bønner, tårer og alvorlige formaninger. En slipper taket og overlater i virkeligheten arbeidet med barna sine til Satan. Dette blir falsk frihet og åndelig lathet. — Nei, la oss arbeide, stride, kjempe, våke, be og formane med tårer, men alt sammen skal skje i inderlig kjærlighet, omsorg, hvile og godhet og i samarbeide med Kristus som går i forbønn for oss.

Det er nu mange unge helhjertede brødre iblant oss som virker på de forskjelligste steder rundt om i Skandinavien. De har reist fra sine hjemsteder og tatt arbeide i de forskjelligste bygder og byer uten å regne med økonomisk støtte fra noen kant. Herrens ild brenner i deres hjerter, og de tender ild hvor de kommer. Syndere frelses, det blir vekkelse og liv. De fleste av disse brødre var på stevnet, og det var en fryd å høre deres levende og kraftige vitnesbyrd.

Ja, må det bli et rikt arbeidsår i stor tro og tillit til Herren.

«Og han, fredens Herre, gi eder fred alltid, i alle måter! Herren være med eder alle!» 2. Tess. 3, 16.