Utvelgelse - forkastelse

Utvelgelse — forkastelse.

Etterat vi er kommet til sannhets erkjennelse og kan skille mellom vår barnelærdoms begreper og Guds plan med oss, så går vår interesse over til den kommende verden, samtidig som interessen for den nærværende verden svinner bort.

Vår hu står til Guds rike, fordi vi tror at vi etter Gud Faders forutviten er utvalgt i Kristus til å få barnekår og herlighet i ham. Ved tro forstår vi at Gud elsker menneskene, men hater synden og vil få slutt på den hos hver enkelt. Vi blir da i menigheten opplært til å gjøre Guds vilje og fornekte vår egen vilje. Heri ligger den nye pakts utvelgelse, og alle som går inn i denne pakt, får skrevet Guds lover i hjerte og sinn. Hebr. 10, 15—17.

Den store masse av dem som søker Gud, er helt uforstående overfor denne Guds gjerning. Ordet taler tydelig, men de vil ikke tro, for deres trang står til det verden kan gi dem av ære, anseelse og makt, av penger og gods, og disse ting tilber de. De ser ikke Jesus som den som har gått veien først og etterlatt oss et eksempel forat alle som tror, skal følge i hans fotspor. 1. Pet. 2, 21—24. De priser Jesus Kristus med munnen, men fornekter ham med sine gjerninger.

Alle de derimot som tror på Jesus både som sonoffer og forløper, dvs. på det fullbragte verk, de får del i den nye pakts blod med dets velsignelser og løfter. De elsker Jesus, derfor gjør de også all hans vilje med glede, og ser hen til dagen da de skal møte ham som de har elsket.

«Eders hjerte forferdes ikke! Tro på Gud og tro på meg.» Joh. 14, 1. Disse ord av Jesus tyder på at det blir kamp, hvor det trenges en fast tro, og derfor har han lovet å være med sine disipler alle dager til verdens ende.

La oss alle ha det som motto: Lydig i all Guds vilje.

Det er utfallet av denne kamp som avgjør hvor og hvorledes du skal tilbringe evigheten, og da den har så stor betydning, bør du vie den all interesse, all tid og alle krefter, ja hele ditt hjerte. Så slipper du å gråte angerens tårer når du blir gammel.

«La deg advare, Jerusalem, så ikke min sjel skal vende seg fra deg, så jeg ikke skal gjøre deg til en ørken, til et ubygget land! Hvem skal jeg tale og vidne for, så de hører? Se, deres øre er uomskåret, så de ikke kan gi akt; se, Herrens ord er blitt til spott blant dem, de liker det ikke.» Jer. 6, 8 og 10.

Hjertet må være rett for Gud om man skal like Guds ord. I dag om du hører Guds ord, da forherd ikke ditt hjerte. Nedbrytelsen av ens egen innbilte storhet, gamle syndevaner, og avleggelsen av alt det gamle synes altfor svært for noen. De verdsetter Guds rike på menneskelig vis, og synes at det gamle er altfor verdifullt til å gi slipp på. Hvem skal jeg tale og vidne for så de hører, sier Herren.

«Han har sin kasteskovl i sin hånd, og han skal rense sin låve og samle sin hvete i laden, men agnene skal han brenne opp med uslukkelig ild.» Matt. 3, 12. «Hva har halmen å gjøre med kornet? sier Herren.» Jer. 23, 28.

La deg advare, du som vet det, men ikke gjør det. Du som kjenner ordet, men ikke holder det. Ydmyk deg for Gud, og han skal opphøye deg.

«Blåsebelgen er oppbrent av ilden, blyet er fortært, forgjeves har de smeltet og smeltet, og de onde er ikke skilt ut. Vraket sølv kalles de; for Herren har vraket dem.» Jer. 6, 29—30.

Det er ukyndiges verk at blåsebelgen oppbrennes. Blyet, som er det svakeste metall i blandingen, blir fortært på grunn av de mange smeltninger. Ukyndighet og gjenstridighet sammen, er istand til å ødelegge den som søker frelse. Menighetstjeneren, som er satt til å holde menigheten ren for all slags urenhet og fremmed lære, kan ved slapphet og utroskap ødelegge seg selv og andre. Det kan bli vrak i stedet for et nyttig kar.

«Jeg har aldri kjent eder, vik bort fra meg, I som gjorde urett!» Matt. 7, 23. «Gå bort fra meg, I forbannede, i den evige ild, som er beredt djevelen og hans engler.» Matt. 25, 41. Alt er gjort fra Herrens side for å frelse og velsigne og for å kunne si til disse: «Kom hit, I min Faders velsignede; arv det rike som er beredt eder.» Matt. 25, 34. Men de ville ikke, og ble forkastet.

Må livets og tidens alvor virke frykt i hjertene og hørsomhet, så alt kan komme i rett skikk hos alle som vil.