Rikets barn

Rikets barn.

«Akeren er verden; den gode sæd, det er rikets barn, men ugresset er den ondes barn.» Matt. 13, 38—43.

«Fra den tid begynte Jesus å forkynne og si: Omvend eder, for himlenes rike er kommet nær.» Matt. 4, 17.

«Guds rike består jo ikke i å ete og drikke, men i rettferdighet og fred og glede i den Hellige Ånd.» Rom. 14, 17.

Dette rike bar Jesus innen i seg, og det kom tilsyne for menneskene ved hans legeme. Så nær var det kommet. Og når Jesus kommer igjen skal det rike opprettes i hele verden. Da går denne bønn i oppfyllelse: «Komme ditt rike, skje din vilje, som i himmelen, så og på jorden».

Da den Hellige Ånd fylte de hundre og tyve på salen, fikk også de himlenes rike innen i seg og det ble åpenbart ved deres legemer der de ferdes. Slik har alle de hellige hatt himlenes rike innen i seg, og det har til enhver tid kommet tilsyne verden. Det er rikets barn.

Akkurat som hveten gror og vokser og modnes til høsten, så er det og med rikets barn. I det liv de nu lever i verden, fylles de mer og mer med rettferdighet, fred og glede i den Hellige Ånd.

Ugresset har også sin utvikling og modning. Det er den ondes barn. I den tid de lever i verden, er det lystene i kjødet som driver dem, og deres indre oppfylles mer og mer av det onde.

Nu er nådens tid, og Gud lar det regne over onde og gode, og han lar sin sol gå opp over rettferdige og urettferdige; men når Jesus kommer igjen som konge for å opprette himlenes rike på jorden, da skal han skille ut de onde og kaste dem i ildovnen. Da er det slutt på nådens tid og ugressets tid. Da skal rikets barn skinne som solen i sin Faders rike.

Dette er en undervisning som Jesus gav oss, og herav forstår vi hvor stort det er å være rikets barn. Når Jesus oppretter himlenes rike, skal det skjulte liv som rikets barn er oppfylt av, utfolde seg over hele verden. De skal skinne som solen i det riket.

Modningen åpenbarte forskjellen på hveten og ugresset. Først når nådetiden er omme, kan det skillet gjøres blant menneskene, og for å frelse flest mulig, drøyer Jesus med å komme. 2. Pet. 3, 9.

Jesus sa når han begynte å forkynne himlenes rike: «Salige er I som nu hungrer; for I skal mettes. Salige er I som nu gråter, for I skal le.» Luk. 6, 21—49.

Nu er Satan denne verdens gud, og menneskene forsøker å mette seg i verden. De tørster — de forsøker å glede seg — men en del kan ikke le. Det byr dem imot. Salige er disse, for bare himlenes rike kan mette dem. Når de får høre om det, da omvender de seg og blir frelst. Det er hveten.

Ofte kunne vel ingen tro at de skulle være av hveten; for i sin hunger og tørst etter tilfredsstillelse var de kommet langt på syndens vei og var ille tilredt av Satan. De visste ikke noe bedre. De prøvde hva verden kunne by dem. Men når himlenes rike ble tilbudt dem, da omvendte de seg, og Jesus sier:

«Til eder som hører, sier jeg: Elsk eders fiender, gjør vel imot dem som hater eder, velsign dem som forbanner eder, bed for dem som taler ille om eder!»

Ja, hvem har vel øre for et slikt liv og hungrer etter det? Jo, hveten har det. De har vel vært onde og gjengjeldt ondt med ondt; men de har aldri kunnet tilfredsstilles i det livet. De visste ikke om at det kunne være annerledes her i verden. Når de da fikk høre om himlenes rike, det liv Jesus var kommet for å frelse oss til, hadde de øre for det. Det var det de hungret og tørstet etter, og bare det livet kunne glede dem.

Derfor kan vi med stor frimodighet forkynne menneskene at de skal omvende seg, for himlenes rike er kommet nær. Vi behøver ikke å forsvake det liv Jesus forkynner i bergprekenen, for å vinne folk. Gjør vi det, da vinner vi ugress. Bare med bergprekenen kan vi berge hveten.

Hveten har hjerte og øre for himlenes rike, og de kan ikke mettes med annet enn ved å velsigne og gi og gjøre Jesu ord. De bygger sitt liv på fjell. De blir utsatt for stormene her i verden, akkurat som ugresset. Og ved de stormene blir deres liv åpenbart som det eneste holdbare.

Tenk hvor disse skal le når Jesus kommer igjen, når det riket som er innen i dem — det som er deres liv — skal utfoldes over hele verden. Deres hus — liv — skal bli stående i all evighet. Men ve dem som mettes i denne verden og som nu kan le, de skal på den dagen bli fattige. Da kommer de til å hungre og gråte. Deres hus skal på den dagen falle i grus. De er den ondes barn. De hadde ikke øre og hjerte for annet enn synd og verdens storaktighet. Det er ugresset som skal kastes i ildovnen; der skal være gråt og tenners gnidsel.

Derfor brødre, når stillingen er slik, så la oss med stor frimodighet forkynne: omvendelse og himlenes rike, så vi kan være med til å berge hveten.