Hvor søker du din trøst?

Hvor søker du din trøst?

«Er det da noen trøst i Kristus, er det noen kjærlighetens husvalelse, er det noe Åndens samfunn, er det noen medfølelse og barmhjertighet, da gjør min glede fullkommen, så I har det samme sinn.» Fil. 2, 1—2.

Mange søker alt dette utenfor Kristus, derfor får de heller ikke ett sinn; men det blir partier og strid. På hvilken måte kan vi da søke alt dette i Kristus? Jo, nettopp slik som vi ser apostlene gjør. Når vi leser videre, viser Paulus hen til den trøst vi har i Kristus, istedenfor å finne sin trøst i å søke sitt eget og i å være den største. Han påviser hvilket resultat Jesus kom til ved å gi avkall på sin storhet og ta en tjeners skikkelse på seg, og at han i sin ferd var funnet som et menneske, og enda kunne han på den vei få et navn over alt navn.

Peter viser hen til trøsten i Kristus slik: «Da nu Kristus har lidt i kjødet, så væbne og I eder med den samme tanke, at den som har lidt i kjødet, er ferdig med synden.» 1. Pet. 4, 1. Kan du få noen større trøst enn å bli ferdig med synden?

Når apostelen formaner oss til med tålmodighet å løpe i den kamp som er oss foresatt, henviser han til trøsten i Kristus slik: «Idet vi ser på troens opphavsmann og fullender, Jesus, han som for den glede som ventet ham, led tålmodig korset, uten å akte vanæren, og nu sitter på høyre side av Guds trone.» Hebr. 12, 1—2. Tenk for resultat han kom til ved sin lidelse. Slik kunne vi fortsette. Men hvis du tror Jesus var en engel eller som Adam før fallet, kan du ikke finne noen trøst i alt dette, for da blir det tross alt annerledes med ham enn med deg. Det annerledes vil gjøre at du ikke kan finne noen trøst eller få Åndens samfunn med ham. Men tror du at han som barnene fikk del i kjød og blod og ble sine brødre lik i alle ting, og at han har lidt og har vært fristet, se, da finner du trøst og Åndens samfunn. Hebr. 2, 14—18.

Denne kunnskap om Kristus ble veldig stor for Paulus. Han aktet alt for tap imot det å kunne følge Jesus og få kjenne den trøst og dette Åndens samfunn. Han fortsetter i Filippenserbrevet: «Så jeg kan få kjenne ham og kraften av hans oppstandelse og samfunnet med hans lidelser, idet jeg blir gjort lik med ham i hans død, om jeg dog kan vinne frem til oppstandelsen fra de døde.»

Nu hadde han fått tro på å følge Jesus. De samme muligheter sto til rådighet for ham. Han jaget etter å bli fullkommen. Det var ikke noe mere som het at det går ikke an. Når han ga avkall på sin storhet, så kjente han Åndens samfunn med Jesus. Når han ble fristet og led i kjødet, da hadde han trøst i Kristus som hadde gått veien foran ham og visste hva lidelsen i kjødet betød. Hos ham fikk han medfølelse og barmhjertighet og kjærlighetens husvalelse.

Ved siden av dette hadde ikke Paulus behov for noe ære av mennesker, og kunne ikke finne trøst i å være den største. Han behøvde ikke å trette om noen ting. Er da dette blitt sant for eder, sier han til filippenserne, så vis det ved å ha det samme sinn, arbeid på eders frelse, gå inn i Kristi død med alt ditt eget. Der vil du på oppstandelsens grunn få et fullkomment samfunn med Jesus og alle de hellige. Gå ikke rundt og beklag deg over dette eller hint. Gå inn i lidelsessamfunnet med Jesus og bli forenet med ham i hans død, da har du alt med ham i oppstandelsen. Da er du en lykkelig mann og kvinne som ikke fattes noe.

Hvorfor satte Paulus det å ha samme sinn sammen med trøsten i Kristus? Kunne han ikke like godt ha sagt: Så I er gavmilde eller gjestfrie? Jo, det kunne vel også ha passet, men det går an å være både gavmild og gjestfri uten å ha det samme sinn. Og hvor er så herligheten? Mange trøster seg også til det de gjør i så måte og måler seg med andre. Ja, noen fant på hin dag trøst i at de hadde utdrevet onde ånder og gjort mange kraftige gjerninger ved Jesu navn. Da mente de seg aldeles på den sikre siden. Matt. 7, 22—23.

Vi ser det hjalp ingen ting alt dette de hadde gjort, og hva hjelper det hva man enn roser seg av, når det er avind og splid. Bare de som går inn i Kristi død, kan få samme sinn, Kristi sinn, og dermed også det samme liv, Kristi liv, og derved også Kristi herlighet. Bare dette er sann trøst, og bare på den veien finner du Åndens samfunn med Kristus og sann barmhjertighet og medfølelse.