Liv og uforgjengelighet

Liv og uforgjengelighet.

Paulus var satt til forkynner og apostel og lærer for hedningene for å føre liv og uforgjengelighet frem for lyset ved evangeliet. 2. Tim. 1, 10—11.

All menneskelig herlighet visner og forgår, og ingen ting av det som menneskenaturen kan prestere, behager Gud. Her glimrer menneskene i ytre prakt med smykker og skinnende kledninger, men innenfor fasaden er det kanskje en stygg, forkrøblet skikkelse som kommer tilsyne når kroppshytten faller, og slik blir man seende ut i all evighet. Det er bare en kort tid vi er i denne vår kropp, og så skal vi trede frem for Gud slik som vi er innvortes uten ytre stas og medaljer. Dette blir en forferdelig dag for de ugudelige og for alle fariseiske hyklere. Men det blir en herlig dag for alle gudfryktige, som har levd det skjulte liv med Kristus i Gud. Her i livet har de kanskje hatt en skrøpelig og uanseelig kroppshytte, men når den faller, så treder de frem som strålende og herlige skikkelser, og blir av Herren ikledt tilsvarende herlighetslegemer.

Ennu er det nådens tid, og ved evangeliet kan det bli født et nytt liv i oss til uforgjengelighet og ære.

Det er overmåte stort å være født av Gud. Vi har da fått noe av Gud selv inne i oss. Det er et uforgjengelig Guds liv, som er født med himmelsk borgerrett og arverett, og det har alle forjettelser og velsignelser over seg. Om dette liv bare er i sin begynnelse, så har det evig livskraft nok til å ta makten i legemet, tross motstand fra kjødet med dets lyster og begjæringer. Det er født til å være over og ikke til å være under. Det hersker med uforgjengelig livs kraft, og enhver gjerning som springer ut fra dette liv, blir uforgjengelige gjerninger, frukter som varer ved, og som følger med oss inn i de himmelske boliger.

Dette Guds liv i oss er født ved sannhets ord og kan bare næres og vokse ved dette ord. Vi må forstå vårt høyhellige kall og verdien ved å eie dette dyrebare liv, så vi pleier det og nærer det ved hjertets hengivelse til Gud. Tenk om vi ved utroskap ikke skulle eie dette livet mere. Ja, da var det i sannhet mørkt og tomt. Tenk å leve i denne onde mørke verden med sitt håp bare i det som smuldrer hen og forgår!

Et stort og velsignet kall er det å få være med på å plante livets ord inn i formørkede hjerter, så liv og uforgjengelighet kan bryte frem ved evangeliet.

Vi er ikke løskjøpt med forgjengelige ting, men med Kristi dyre blod, og vi er gjenfødt, ikke av forgjengelig, men uforgjengelig sæd, ved Guds ord, som lever og blir! 1. Pet. 1, 18. 23. Vi er gjenfødt til et levende håp ved Jesu Kristi oppstandelse fra de døde, til en uforgjengelig og usmittet arv, som er gjemt i himmelen for oss. V. 3—4. «Dem som med utholdenhet i god gjerning søker herlighet og ære og uforgjengelighet, skal han gi evig liv.» Rom. 2, 7.

Forbannelser kommer over dem som bytter den uforgjengelige Guds herlighet bort med forgjengelige ting. De byttet Guds sannhet bort med løgn, står det. Rom. 1, 23. 25. Ja, så dumme er menneskene. Men tenk å få byttet bort dette forgjengelige med et uforgjengelig livs herlighet! Ja, det er vel stort. Tenk å få del i noe fast og uforgjengelig her i denne verden, hvor alt er så løst og usikkert! Omsetter vi alt dette jordiske etter Guds vilje, så har vi en evig og herlig skatt å glede oss til i de himmelske boliger.

Når vi er født med uforgjengelig sæd, så blir alt som vokser frem fra denne sæd, uforgjengelig. Det blir uforgjengelig håp og kraft, fred, glede og hvile og et uforgjengelig presteskap og broderskap med en uforgjengelig kjærlighet.

Den gamle pakts tempel var forgjengelig, men den nye pakts tempel skal i all evighet stråle i uforgjengelig glans og herlighet. Paulus arbeidet utrettelig forat denne uforgjengelige herlighet skulle komme frem i den enkeltes liv. Det var hans apostelgjerning. «Derfor, da vi har denne tjeneste, ettersom vi har fått miskunn, så taper vi ikke motet,» sier han. 2. Kor. 4, 1. Ja, det var en rik og herlig tjeneste, og den samme har vi fått.

Gud gir oss ikke bare litt kraft til å møte det onde med, men han gir oss noe av seg selv, noe av sin egen natur, og med dette guddommelige liv kan vi overvinne verden og de ting som er i verden.

La oss ransake og prøve oss. Hvordan er vårt innvortes menneske, vårt tankeliv og vår forbindelse med Gud? Har vi gode og edle tanker om hver bror og søster og hvert menneske, og gir disse tanker utslag i alt mulig godt? Har vi et innvortes menneske som hungrer og tørster etter den åndelige næring, og som gleder seg ved sannhetens ord? Har vi det riktig godt helt innenfra i vårt hjerte? Dersom vi ikke har det godt, så går det an å få det godt nu. Velsignelsens og vederkvegelsens tider fra Herren er nu kommet med frelse og legedom for alle som vil ta imot. Grip det evige liv hvortil du ble kalt!

«Nåden være med alle dem som elsker vår Herre Jesus Kristus i uforgjengelighet!» Ef. 6, 24.

«Men den evige konge, den uforgjengelige, usynlige, eneste Gud, være ære og pris i all evighet! Amen.» 1. Tim. 1, 17.