Er du bevart i Faderens navn?

Er du bevart i Faderens navn?

«Og jeg kommer til deg, Hellige Fader! bevar dem i ditt navn, som du har gitt meg, forat de må være ett, likesom vi!» Joh. 17, 11.

Vi er blitt døpt til Faderens og Sønnens og den Hellige Ånds navn; men det er ytterst få kristne som er blitt bevart i dette navn. De er omtrent alle blitt døpt inn i et parti-navn. Når de døpes, blir de kalt med den forsamlings navn de blir døpt i, og så har vi all splittelsen. Mange strever for å gjøre de troende til ett; men de vil ikke oppgi sine egne navn.

Hvorfor ba Jesus om at Faderen skulle bevare dem i sitt navn? Jo, forat de måtte være ett, likesom de var ett. Dette var om å gjøre for Jesus. Han så faren. Han sier: «Da jeg var hos dem, bevarte jeg dem i ditt navn, som du har gitt meg, og jeg voktet dem.» V. 12. Han voktet dem så de ikke skulle komme bort i andre navn, og hør hvordan han slutter sin bønn: «Og jeg har kunngjort dem ditt navn, og jeg vil kunngjøre dem det, forat den kjærlighet hvormed du har elsket meg, skal være i dem, og jeg i dem.» V. 26.

Hvorfor lå det Jesus slik på hjerte å kunngjøre dem Faderens navn? Jo, forat den kjærlighet hvormed Faderen hadde elsket ham, skulle være i dem, og da ble også han i dem. Dette tapes ved å komme inn i andre navn. Da kommer konkurranse, avind, herskesyke osv., og kjærligheten blir borte. Dette er erfaringer som de fleste lider under, men likevel har de ikke tro til å skille seg ut fra alle disse navnene og stå alene i Faderens, Sønnens og den Hellige Ånds navn. Grunnen til det er at da kjenner de det slik at de ikke blir mottatt noe sted. De kjenner seg utenfor. Slik er forholdet blitt nu like før Jesu gjenkomst, at hvis du bare skal stå i hans navn, da blir du utenfor og ensom. Mon ikke dette skulle vekke til ettertanke. Jesus sa jo selv: «Men når Menneskesønnen kommer, mon han da finner troen på jorden?» Luk. 18, 8.

Jesus led under det samme forhold i sin tid, og han visste at de som skulle følge ham, måtte lide det samme. Han sier: «Jeg er kommet i min Faders navn, og I tar ikke imot meg; kommer en annen i sitt eget navn, ham tar I imot.» Joh. 5, 43.

Kommer du som pinsevenn, så tar pinsevennene imot deg. Kommer du som metodist, tar metodistene imot deg, og kommer du som baptist, så tar baptistene imot deg, osv. Disse anerkjente partier kan også ta imot hverandre; men har du ikke noe eget navn, men kommer i Faderens, Sønnens og den Hellige Ånds navn, da tar ingen imot deg. Hvor skulle vel en Paulus eller Peter uten noe partinavn gå hen? Nei, de ble utenfor, der hvor også Jesus var. «La oss da gå ut til ham utenfor leiren og bære hans vanære.» Hebr. 13, 13, der ute hvor vi blir ett, og hvor Faderens kjærlighet er i oss. Men I som vil ta ære av hverandre, dere får holde dere i leiren. Hvorledes skulle I kunne tro, og den ære som er av den eneste Gud, den søker I ikke. Joh. 5, 44.

«Dersom vi vandrer i lyset, likesom han er i lyset, da har vi samfunn med hverandre, og Jesu, hans Sønns blod renser oss fra all synd.» 1. Joh. 1, 7.

Bare i lyset blir det sant samfunn, og bare når vi er i lyset, kan vi være i Faderens navn. Men samfunn i partinavn kan man ha uten å være i lyset. Ja, man kan stå som forstander i et parti og leve i synd. De føler seg trygge når en kommer med medlemskort og anbefalingsbrev, men kanskje den som har skrevet anbefalingsbrevet, selv lever i synd. Det hele er på gyngende grunn når en kommer utenfor Faderens navn. Fordi en ikke vet hva Åndens samfunn i lyset er, må en ta til så mange utvortes og menneskelige forordninger. Men samfunnet i Ånden og i lyset er det eneste betryggende. For der merkes det tydelig, ikke bare om du gjør synd i vanlig betydning, men også om du ikke i sannhet har oppgitt alt. Søker du noe i verden, kommer du aldri til å få kjenne den velsignelse som deles der i samfunnet i lyset — i Faderens navn — vi er ett likesom Faderen og Sønnen.