Glede - kraft

Glede — kraft.

Glede og fryd er i alle tilfeller, og på alle måter og av alle slags, kraft. Glede gir arbeidslyst, mot og kraft. Ved den blir det fart i sakene. Det som ellers gikk tungt og tregt eller gikk i stå, det går lekende lett når man er glad og frydefull. Ja, da går det unna for unna, på løpende bånd. Det som ikke var satt i verk, det blir satt i verk. Det man ikke engang kom på, det kommer man på, og gode gaver strømmer ut. Det hender f. eks. at verdslige menn, av bare glede over festlighetene på sin 50 årsdag deler ut 10 a 20 000 kroner til trengende. I Ester 2, 18 ser vi hva gleden over å ha fått en ny hustru virket i kongens hjerte: han etterga skattene rundt om i landskapene og delte ut store og mange gaver.

Når jordisk glede formår så meget på kort tid, på noen timer, hva tror du da, kjære bror og søster, at himmelsk glede, sann og evigvarende glede, vel begrunnet glede, formår å utrette i et menneskehjerte?

Vi har mange kraftige formaninger i Skriften til å glede oss og fryde oss i Herren vår Gud, og vi har mange gode grunner for det. Hvorav kommer det så at de troende har så liten glede på motgangens dag? (På medgangens dag er selv ugudelige folk glade — så det betyr intet vesentlig.) Det har en bestemt grunn, en meget trist grunn, og det er at deres tro på det evige livs herlighet m. m. er en død kunnskapstro. Den er død som en stokk eller sten. Den er virkningsløs istedenfor virkningsfull. Det er syn for saken. Se bare du dertil. —

Det lar seg absolutt ikke gjøre å ha en levende tro på noe så stort og godt og herlig og evigvarende uten å være jublende, frydefull glad og takknemlig. Nei! det lar seg ikke gjøre. —

Levende tro på det som vi lærdomsmessig, kunnskapsmessig og vanemessig sier at vi tror på, skaper automatisk en overvettes glede, 2. Kor. 8, 2, og denne igjen avføder en kolossal arbeidskraft og drift til et utall av gode gjerninger, bl. meget annet i første hånd gavmildhet vers 3, samt uopphørlig salighet når man f. eks. blir bestjålet eller snytt eller ærekrenket.

All verdens ondskap kan ikke gjøre skår i gleden hos en person som er i besittelse av en slik glede, for det er i sannhet en glede og fryd av en annen verden!

Nei! all verdens fortredeligheter preller av som når man skvetter vann på en gås.

Det kan nok være meget som i seg selv er leit og tungt i denne verden, men sammenlignet med det evige livs herlighet blir alt dette kun forsvinnende bagateller. Det er den levende tro som med lynets hastighet gjør slike visdomsfulle sammenligninger.

Av Johs. 15, 11 og 16, 24 samt av 1. Joh. 1, 4 ser vi tydelig og klart hva Guds vilje, mening og bestemmelse er, nemlig at vår glede skal bli fullkommen! Har du noen gang tatt deg tid til, kjære venn, å ettertenke hva fullkommen glede vil si, sånn omtrent?

Se Rom. 15, 13! Der ser vi at meningen er at vi skal være fylt med all glede. Ære være Gud i det høyeste og ære være Gud på jorden. Øyeblikkelig troen er blitt levende, strømmer glede inn i vårt hjerte, og dermed en hel rekke andre goder, dyder og herligheter, takknemlighet, lovsang, tilbedelse, godhet og gavmildhet, ubekymrethet, lys, fremtid og håp.

Av 2. Kor. 13, 11 ser vi at om vi skal oppnå fullkommenhet, og kunne la oss formane og ha ett sinn og holde fred med hverandre, så trenger vi først å kunne glede oss. Det blir noe lignende som at jernet først må bli varmt, før vi kan smi.

«Gled eder i Herren, alltid! atter vil jeg si: Gled eder!» Fil. 4, 4.

«Vær alltid glade!» 1. Tess. 5, 16. Dette er meget sterke ord. Det er lettere sagt enn gjort! Men når kan det bli gjort? Straks troen på det evige livs herlighet m. m. blir levende. Straks man blir fylt av Ånden. Ære være Gud!

Ef. 5, 18 og flg. viser oss tydelig at ved å bli fylt av Ånden utvikles og utfoldes det en kolossal fryd og salighet i hjertet, og den strømmer også ut av vår munn. Sørg da først for å bli glad, så går det som smurt med resten.