Livets ord

Livets ord.

«Det som var fra begynnelsen, det som vi har hørt, det som vi har sett med våre øyne, det som vi skuet og våre hender følte på — om livets Ord — og livet ble åpenbaret og vi har sett det og vidner og forkynner eder livet det evige som var hos Faderen og ble åpenbaret for oss — det som vi har sett og hørt det forkynner vi og eder forat og I kan ha samfunn med oss; men vårt samfunn er med Faderen og med hans Sønn Jesus Kristus.» 1. Joh. 1, 1—3.

Apostlene forkynte om livets Ord, det som de personlig hadde sett med sine øyne og følt på med sine hender og vandret sammen med. Jesus er kalt Guds Ord, og vi som hans etterfølgere skal også få det navnet. Vi skal vandre om som livets Ord blant våre medmennesker.

«I begynnelsen var Ordet, og Ordet var hos Gud, og Ordet var Gud.» Joh. 1, 1. Menneskene var i mørke og skilt fra Ordet, selve livets herlighet. Men Jesus kom ned for å forplante denne Ordets herlighet til oss mennesker. Han ga avkall på å være Gud lik, men var salvet med den Hellige-Ånd fra fødselen av, så han kunne høre Guds røst og gjøre hans vilje. Guds ord og vilje fikk ben å gå på midt i denne onde og mørke verden.

På pinsefestens dag kunne disiplene for alvor begynne etterfølgelsen av Jesus. Da ble de salvet med den Hellige-Ånd og fikk kraft til å gjøre Guds vilje på samme måte som Jesus fikk kraft til å gjøre den. Det står nu at Ordet hadde fremgang og at tallet på disiplene i Jerusalem øket sterkt. Ap. gj. 6, 7. Guds ord fikk mange legemer, mange ben å gå på.

Hele Guds fylde tok bolig i Jesus ved at han mottok Ordet fra Faderen og gjorde det. «Ordet ble kjød og tok bolig iblant oss, og vi så hans herlighet — en herlighet som den en enbåren sønn har fra sin far — full av nåde og sannhet.» Joh. 1, 14. Det er ingen herlighet utenom Ordet. Vi blir forvandlet fra herlighet til herlighet etter hvert som Ordet blir kjød i oss.

Ordet er ikke langt borte eller høyt oppe så det er vanskelig å finne frem til det. «Men ordet er deg meget nær i din munn og i ditt hjerte, så du kan gjøre etter det.» 5. Mos. 30, 14. Om bare ett Guds ord virkelig er blitt liv i oss, så har vi fått en iboende urokkelig kraft og herlighet, og vi er langt mere rik enn om vi fikk jordens største og fineste diamant i eie. Men det er ikke et eneste Guds ord som kan ta bolig i oss uten det møter den kraftigste motstand fra vårt eget kjød og Satans makter. Her kan vi selv bestemme utfallet, om vi ber om å få det sinn som var i Jesus og bevares i dette, så vi alltid kan si som han: «Skje ikke min vilje men din.»

Mange kommer aldri lenger enn til å tale om Guds ord, alt etter de talegavene de har; men det er ikke Guds ord som åpenbares i deres daglige liv. — Hvert Guds ord må fremholdes i den Hellige Ånd i tro og fullvisshet, og det må mottas i tro og i den Hellige Ånd, så levende og kraftig det er, så det blir liv i oss. Vi vandrer ikke om som noen religiøse dødninger dersom Guds ord er blitt liv i oss. Nei, det vil kjennes og merkes at vi er levende. «For vårt evangelium kom ikke til eder bare i ord, men og i kraft og i den Hellige Ånd og i stor fullvisshet, likesom I jo vet hvorledes vi var iblant eder for eders skyld, og I ble etterfølgere av oss og av Herren, idet I tok imot ordet under megen trengsel med glede i den Hellige Ånd.» «Og derfor takker også vi Gud uavlatelig for at da I fikk det Guds ord vi forkynte, tok I imot det, ikke som et menneskeord, men, som det i sannhet er, som et Guds ord, som og viser seg virksomt i eder som tror.» 1. Tess. 1, 5—6 og 2, 13.

Tar man imot Guds ord som menneskeord, så blir det ingen kraft som ter seg virksom i en, og da det er så sjelden at noen mottar Guds ord som det i sannhet er, så ble Paulus overmåte glad for Tessalonikerne og takket uavlatelig for dem.

Jesus sier: «Dersom I blir i mitt ord, da er I i sannhet mine disipler.» Joh. 8, 31. Apostlene forkynte livets ord forat flere kunne få samfunn med dem; men deres samfunn var med Faderen og hans Sønn Jesus Kristus. Likesom hvert Guds ord har fullkomment samfunn med hverandre, så blir samfunnet fullkomment mellom dem som Ordet er blitt kjød i. Det er ikke noe mindre enn et slikt opphøyet, rent og velsignet samfunn i lyset vi er kalt til. Det blir et brorskap som helvedes makter ikke kan få slått sine kiler inn i.

Mange vandrer om som levende protester mot Guds ord, midt idet de priser Gud med sine lepper. De er utålmodige, bitre og utakknemlige. Om vi faster og ber aldri så meget for å bli velsignet, så lykkes det ikke utenom livets Ånds lover. Det er i disse vi finner livet, kraften og gleden. Det vil barn kjenne som er lydige mot sine foreldre, og de unge når de underordner seg de eldre. Det vil en kvinne kjenne som finner sin rette plass i hjemmet og i menigheten, og mannen når han finner sin rette plass i ydmykhet og gudsfrykt.

Ja, må Guds ord bli liv i oss nu i denne siste tid, så Herrens herlighet kan stråle frem fra oss. Må Guds fredfulle hvile, takknemlighet og glede få ben å gå på midt i denne urolige og bekymringsfulle tid. Må det være tålmodigheten, ydmykheten, kjærligheten og godheten som vandret omkring hjemme og borte, lovsangen som står ved vaskebaljen osv. Ja, må det bli en hel hær av slike omvandrende Guds ord som har inderlig samfunn med hverandre og med Faderen og Sønnen. — Dette skriver vi forat eders glede kan være fullkommen, sier Johannes i sitt første brev, 1, 4.