Guds barns lederes jammerlige svakhet og utroskap. Tidsånden drar dem med seg

Guds barns lederes jammerlige svakhet og utroskap. Tidsånden (verdensånden i deres samtid) drar dem med seg.

Enhver kristen er selvfølgelig kalt til å være 100 prosent tro mot Herren, mot hans Ord, fast og stø, hellig og ren i alle henseender, idet man ved å våke og be, ved Guds nåde og kraft, står alle Satans anslag hårdt imot! Ja, trosser all moderne verdslighet og ugudelighet.

Og i særdeleshet er det jo alle hyrders og alle lederes store plikt og store ansvar å stå som årvåkne vektere på muren, og gjøre kraftig alarm mot all synd og verdslighet som reiser seg og som vil snike seg inn i Guds menighet med sine skadelige og ødeleggende virkninger.

Istedenfor å være trofaste og årvåkne vektere, lar man seg dåre så å si av alt mulig som denne verden finner stort og tiltrekkende. Ikke lenge etter at man i verden har begynt å hylde en ny form for synd, verdslighet og ugudelighet, vantro, svikt og frafall, blir den både godkjent og anbefalt av ledende menn blant Guds folk, av sådanne som skulle våke og be og advare mot alt som drar den forkjærte veien.

Når kvinnesaks-bevegelsen kom, ble dens synsmåter for en stor del godkjent, stikk imot Guds ord. Så lenge verden ikke forfektet dette, gjorde Guds folks ledere det heller ikke, men når verden gjorde det, fulgte Guds folks ledere straks etter. Tidsånden leder dem!

Selv statskirken greide seg gjennom lange tider uten å tillate fraskilte å gifte seg igjen. Men når denne slo til lyd for det, fulgte andre kirker etter, ja selv pinsevennene, som jo skulle ha fått større kraft fra Gud, fulgte «trofast» — d.v.s. troløst — etter. Stikk imot Guds ord!

Når verden fikk hver sin elegante radio, skulle naturligvis de kristne følge med. Ingen skrekk for verdensånden kunne hindre dette! Ei heller Skriftens ord om ikke å skikke seg lik med denne verden, eller dens ord om nøysomhet og barmhjertighet, eller om godhet mot enker og farløse, fattige og elendige. Et halvt tusen kroner til radio som man absolutt ikke har noe behov for, fant man snart å være i harmoni med gudsfrykt med nøysomhet!

Så snart man i verden oppfant en riktig spjåkete, meningsløs brudekjole, så fant også Guds folk ut at dette var yndig og til ære for Gud og hans evangelium, i harmoni med Kristi lære om nøysomhet og om at kvinners pryd ikke skal være den utvortes, men en stille og saktmodig ånd. Allerede for mange år siden ble slike «sjarmerende» kjoler samt permanent ikke bare tillatt, men endog påbudt blant kvinnelige evangelister hos pinsevenner i U.S.A. Og i dag står kvinner med rødmalte lepper på predikestoler i dette land. —

Man kan nok med rette lure på hva sådanne vektere egentlig våker over, og hva de egentlig har tenkt å vokte og beskytte lammene og fårene for? Det kan nesten se ut som at de vil passe på at de i alle deler skikker seg lik med denne verden og at de ikke forsømmer å følge godt med.

Hele svarte verden har i hundrevis av år greid seg uten preventive midler, og uten å drive propaganda for barnebegrensning, og hylde dette som noe edelt noe. Men når verdensmenneskene og verdensånden anbefaler det, viser Guds folks ledere seg strakt parat til å følge etter av hele sitt hjerte, og dermed alt Guds folk, unntatt de få som ikke lar seg lede av verdensånden, men av sannhetens ånd, den Hellige Ånd, ja unntatt de få som i alle deler er tro mot Herren, sin Gud.

Nå som før, er storparten av Guds folks førere forførere. Ve dem! De har i gjerning og sannhet sviktet den Herre som de med veltalenhet hylder med sin munn!

Må Gud i disse dager på det kraftigste få styrke alle sanne hyrder til fullkommen troskap og årvåkenhet. —