Budets endemål

Budets endemål.

«Men budets endemål er kjærlighet av et rent hjerte og en god samvittighet og en uskrømtet tro.»

Lenger når ikke budet. De gamle ofringene helliget til kjødets renhet. Hebr. 9, 13. Enhver synd som et menneske begår, er utenfor legemet. 1. Kor. 6, 18. Den som synder, gjør derved sitt legeme urent, og han kommer under loven. Loven arbeider utenfor legemet; men Kristi Ånd arbeider innenfor legemet. Derfor er den som drives av Ånden, løst fra loven.

«Men hver fristes idet han drages og lokkes av sin egen lyst; deretter, når lysten har unnfanget, føder den synd.» Joh. 1, 14—15. Da kommer budet med en gang for å refse og stoppe synden. Men Kristi Ånd er før ute. Den fordømmer synden i kjødet — før lysten får unnfanget og får feste i sinnet. Rom. 8, 3.

Få er så gudfryktige at de hører Åndens røst — de våkner først når budet refser dem i samvittigheten. Derfor er budets endemål kjærlighet av et rent hjerte og en god samvittighet og uskrømtet tro. Når en er kommet til den fulle overgivelse, da når ikke loven lenger. Da er vi kommet til vandringen i lyset og Ånden, hvor jeg ikke tuktes for dårlig samvittighet og skrømt i troen.

På den vandringen i lyset blir synden i kjødet fordømt på stadig nye felter, så Kristi død stedse er virksom. 2. Kor. 4, 10—11. Dette er det skjulte liv i Kristus med Gud.

Når hedningene kom til troen, ville jødene legge dem inn under loven istedenfor å føre dem inn i Åndens ledelse. Slik er det også mange hyrder i dag som binder sjelene til bud og regler, og de fleste liker det. De synes det er tryggere når de får et bud å holde seg til. Dette med å høre Åndens røst, synes de blir noe usikkert og svevende. De oppøver ikke sitt øre til å høre Åndens røst — de synes det er tryggere å gå og spørre en broder. Dermed slipper de ansvaret; men så mister de og kampprisen. De blir menneskers treller. Når de står overfor et valg, kan de ikke høre hva Ånden sier; men de tenker på hva broder den og den vil si, og de er redd for at noen skal få vite hva de gjør. På den vei kommer de ikke frem til likedannelse med Kristus.

Den moderne kristendom i dag, vil ikke ha noe med budet og loven å gjøre; men loven er god, og den er satt for lovløse. En kan ikke bli fri loven uten å komme inn i Åndens ledelse. All annen frigjørelse er falsk frihet. Den var de alt begynt å gli inn i på Peters tid.

«Idet de lover dem frihet, de som selv er vanartens treller; for det som en ligger under for, det er han og blitt trell av.» 2. Pet. 2, 19.

Slik kan en høre de taler om Åndens fylde og kraft og frigjørelse, midt idet de ligger under for æresyke og avind, ja, utukt og urettferdigheter i pengesaker. De låner og betaler ikke, og ofte må verdslige myndigheter gripe inn; men frigjorte kristne er de, for blodet og nåden skal dekke alt. Dette Satans bedrag har smittet omtrent all kristendom i dag i mer eller mindre grad.

Det er som Paulus skriver at de har fart vill fra budets endemål, og vendt seg til tomt snakk. Når du sitter og hører på disse predikanter, så hør etter. Da skal du få høre mye tomt snakk. Og hvis du sammenligner det med Skriften, så blir du forferdet. Men det er få som har såpass interesse at de har bibler med seg. Se deg om i forsamlingen. Det ser ut som predikantene har preket biblene ut av forsamlingene, og i hjemmene er de nærmest som pynt.

Det er på tide at du våkner opp og blir løst fra verden og mennesker, så du kan komme til Åndens ledelse. Det er ikke nok at du er from og pen etter som menneskene vil ha deg, og verre er det at du midt i din synd innbilder deg å være løst fra loven.

Gudsfrykt er ikke en vei til vinning, slik som religiøse ledere idag har gjort det til. Vil du ikke erkjenne de dommer som går over selvet og storaktigheten, da flyr du Kristi kors — det som Paulus roste seg av. Gal. 6, 4. Fil. 3, 18. Og du hører ikke med til Guds hus. 1. Pet. 4, 17.