Faderen drar til Sønnen

Faderen drager til Sønnen.

«Ingen kan komme til meg uten at Faderen, som har sendt meg, drager ham.» Joh. 6, 44.

«Alle de som Faderen gir meg, kommer til meg, og den som kommer til meg, vil jeg ingenlunde støte ut.» Joh. 6, 37.

Vi vil gjerne vinne mennesker for Gud, og alle troende forsamlinger strever med mange slags arrangementer for å dra folk til møtene og til Gud, hver især slik som de har opplevd Gud og Jesus.

I dette strev og i alle disse arrangementer utover for å dra på menneskene glemmer de oftest sin egen frelse — helliggjørelse. Uten helliggjørelse skal ingen se Gud. Derfor blir det så lite resultater, tross det ofte er stor tilstrømning av mennesker.

Vi må ikke glemme at det er Faderen som drager til Sønnen.

«Vi som med utildekket åsyn skuer Herrens herlighet som i et speil, vi blir alle forvandlet til det samme billede fra herlighet til herlighet, som av Herrens Ånd.» 2. Kor. 3, 18.

Akkurat i samme mon som vi er likedannet med Sønnen, drager Faderen også til oss. For vi har fått forlikelsens tjeneste og står i Kristi sted, som om Gud selv formante ved oss: La eder forlike med Gud. 2. Kor. 5, 20.

Det hjelper lite om vi drager på menneskene, hvis ikke Faderen drager. — Menneskemassen jages hit og dit, og hvis jeg har det som er stort i menneskenes øyne å reklamere med, helst en «verdensevangelist», så kan jeg nok samle skarer. Men hva hjelper det med de skarer som Faderen ikke drager på. I beste fall ligner de den ormeyngel som bare vil fly for den kommende vrede. Luk. 3, 7. Som oftest vil de ikke det en gang, de bare løper etter det store og oppreklamerte i verden.

Av slike folk blir det bare religiøse partier hvor det er splid og avind. Og liker man seg ikke i det ene parti, så skriver man seg ut og inn i et nytt.

«Og Herren la hver dag dem som lot seg frelse, til menigheten.» Ap. Gj. 2, 47.

La oss være fornøyd med dem — de som «lar seg frelse.» Der blir det samfunn og velsignelse. Kommer avind, personsanseelse, herskesyke, prekesyke o.s.v. tilsyne ved Guds lys, så lar de seg frelse. Der er det ikke dette jag etter å samle mennesker, men det er et jag etter helliggjørelse. Hebr. 12, 14. Og alle de som Faderen gir dem, kommer til dem, og de støter ingen ut som kommer til dem. Visstnok er det ikke mange som vil la seg frelse; men den tvilsomme ære at en samler mange, får vi overlate til dem som vil ta seg godt ut i kjødet. Gal. 6, 12—13.

Guds øye alene vet å finne de oppriktige blant alle de millioner av mennesker i verden. Han er også mektig til å samle dem. Derfor, har du funnet frem, så vær lydhør og våken og vandre varlig, så du kan være rede til å hjelpe menneskene. Går du der og tenker på deg og ditt, er du uskikket til tjenesten. Prøv dem du treffer, om de vil omvende seg. Kanskje Gud har draget dem til deg. Det kan være din arbeidskamerat eller nabo som leter for å få se sann gudsfrykt. Gud drager ham til deg for at du skal hjelpe ham tilrette. Du vet aldri hvem det er — kanskje det er en du etter kjødet vil forakte og støte fra deg. Men følg Jesus — bli likedannet med ham — og han skal gjøre deg til menneskefisker.