Hvem er det som kan gjøre dere ondt, såfremt dere legger vinn på det gode

«Hvem er det som kan gjøre eder ondt, såfremt I legger vinn på det gode?»

Heri ligger en strålende åpenbaring: Den som legger vinn på det gode, som har sin store lyst i å gjøre det gode, i å holde Guds bud — han er immun, vaksinert, uimottagelig for, upåvirkelig av, alt det onde. Ingen kan greie å få gjort en sådan person noe som helst slags ondt! Lovet være Gud!

Dermed er det tydelig og avgjort sagt at når et menneske beklager seg over at en eller annen har gjort ham noe ondt, så har den samme person røpet seg selv. Han har nemlig derved sagt at han selv ikke legger vinn på det gode. Han kan nok ha gjort noe godt, men han har ikke lagt vinn på å gjøre det gode. For da, sier Peter, hadde intet ondt kunnet bite på ham.

Og dette stemmer fullkomment med erfaringen. Alle og enhver som har sitt liv og sin glede i med iver å gjøre det gode mot alle, merker jo tydelig at ingen og intet kan skade en. Tvert imot! Det blir alt sammen kun en forøkelse av herligheten! Først og fremst blir det jo direkte en ny, gyllen anledning til å overvinne det onde med det gode. —

Om en tar fra meg «kjortelen», da får jeg jo straks et ypperlig påskudd til å gi ham «kappen» også. Og det var jo just denslags som var min store lyst og trivsel. Og hvis noen ga meg en «kjortel», så fikk jeg jo også en ny kilde til glede, ikke nettopp fordi jeg fikk noe, men ved å erfare og se den annens godhet og gavmildhet. Hvor gledelig er det ikke å se at det gode råder og har fremgang i hjertene!

Men si meg så, oppriktig talt Hvem kan få gjort en slik person noe ondt?