Godhet

Godhet.

Gud er god, og vi har løfter om å bli gode allerede her i vårt kjøds dager. Det naturlige menneske er helt igjennem ondt. All den tilsynelatende godhet som vi ser på medgangens dag, er praktisk talt bare hykleri.

Den virkelige godhet kan med sikkerhet kun konstateres på motgangens dag. Og da er det, selv hos de aller fleste bekjennende kristne, nesten ingen godhet å finne.

Gud er ubegrenset i godhet! Hans grenser finner vi ikke, men et menneskes begrensning finner man som oftest i løpet av noen få sekunder eller minutter.

Hvor ynkelig lite de aller fleste makter, orker, tåler! En-to-tre — så er man kaputt! Hjertets forråd av godhet er forsvinnende lite, både billedlig talt og bokstavlig talt. Det skal ikke store påkjenningen til, før dette ynkelige forråd er forbrukt, uten at det kommer ny tilførsel i øyeblikket, og ansiktet mørkner, surner, fortrekkes og fordreies av den fungerende ondskap. —

Dette viser med all ønskelig tydelighet en himmelskrikende mangel på frelse. Har man vært omvendt i årevis, kan det være god grunn til å spørre hva man har søkt hele denne tid, og med hvilket alvor og hvilken kraft man har søkt. For Guds løfter er sanne og pålitelige.

Går det riktig for seg- vil man i løpet av endel år ha avlagt all levning av ondskap, og ha nådd en viss — ikke ubetydelig — fylde av godhet, som alle vegne vil komme for dagen på motgangens dag, slik at det blir vitterlig for alle som kommer i berøring med en at det er skjedd en forvandling til guddommelig natur i ens indre.

Og om det fortsetter således, varer det ikke så svært lenge før man er blitt forvandlet i den grad at det er ytterst vanskelig, eller endog umulig, å finne ens grenser for godhet. Mindre bør ikke skje i noe troende menneske. Dertil er vi i sannhet kalt. Og Guds løfter er og blir sanne! Ære være Gud!

«Glem ikke å gjøre godt og dele med andre,» sier apostelen. Det er da en eiendommelig slags godhet, som nok har sine bestemte grunner!?

«Kjærligheten tåler alt.» Hva skal man da si når man nesten ikke tåler noe som helst?! Eller ganske enkelt når man ikke tåler alt?

«Du elskede! ta ikke etter det onde, men det gode! Den som gjør det gode, er av Gud; den som gjør det onde, har ikke sett Gud.» 3. Joh. 11 og 12.

«La enten treet være godt og dets frukt god, eller la treet være dårlig og dets frukt dårlig; for på frukten skal treet kjennes. Ormeyngel! hvorledes kan I tale godt, I som er onde? for hva hjertet flyter over av, det taler munnen. Et godt menneske bærer frem gode ting av sitt gode forråd, og et ondt menneske bærer frem onde ting av sitt onde forråd.» Matt. 12, 33—35.

Måtte våre hjerters forråd av godhet bli store og uuttømmelige i de kommende dager!

Hva vil det si å være eldste? Å være eldstebror betyr egentlig å være gammel i, vel bevandret i, samt å ha stort lager av, godhet.