Brev til Aksel Smith (Smiths brever)

Utdrag av J. O. Smith’s brev til hans bror Aksel Smith.

Guds nåde og fred i den elskede Kristus Jesus. Mange takk for ditt kjære brev, som jeg fikk igår under landlov. Det er en stor glede å se din fremgang i Guds kunnskap, den som Paulus aktet alt for tap og skarn for å vinne. Især var det en glede å se din erkjennelse om synden utenfor legemet og rensningen i legemet. Kristus kom med legemet. Utenfor Kristi legeme er all synd. Herren er for legemet, og legemet for Herren. Legemet kom første gang tilsyne da loven ble gitt. For all synd som er utenfor legemet, ble kjent idet lovens lys avslørte den, men dermed ble også selve legemet kjent. Derfor heter det at fedrene kjente ham som en stor, allmektig Gud; men i ørkenen åpenbarte han seg som Herre (Herre er en som har legeme). I vårt indre åpenbarer han seg som Fader.

Vi er døpt med én Ånd til å være ett legeme. I dette legeme foregår Kristi verk, det verk som englene attrådde å skue inn i. Lyset utenfor legemet (loven) dømmer synden utenfor legemet; men lyset inneni legemet dømmer synden i legemet. Lyset utenfor legemet gjør folk til kolde planeter, som mottar sitt lys utenfra (månen, jorden, mars, jupiter, astroiderne, venus, merkur o.s.v.), men lyset i legemet gjør oss til fiksstjerner som er selvlysende. Den første slags har et jordisk kall, de siste et himmelsk. De første befinner seg foran korset, de siste er korsfestet med ham. De første er jøder (åndelig forstått) for hvem Jesus er konge, de siste innehar kongeverdigheten med ham. Jo mere lys vi tilegner oss ved erkjennelse, desto flere kommer vi til å regjere over i evigheten. Den som har et større lys, opptar i seg selv de mindre og forlegger lyshorisonten enn mere utad. Derfor kan et mindre lys aldri komme til å herske over et større. Kristus har tatt et fullkomment lys opp i sitt legeme og vil derfor regjere over alle. Solen har pletter, men rettferdighetens sol (Kristus) har ingen pletter. Vi derimot har nok mange solpletter som skal fjernes. Men for den som lever under loven, er han en kold planet og en eneste stor plett.

Vår inngang er gjennem forhenget, det er hans kjød. Vår lidelse med Kristus, vår dom med ham og vår tilintetgjørelse med ham tjener alt sammen til vår helliggjørelse. De som unddrar seg lidelsen, er fiender av Kristi kors. Slike vil gjerne dele gleden med Kristus, men ikke dele lidelsen med ham. Man kan godt ha kjent hans oppstandelseskraft og enda unddra seg samfunnet med hans lidelser — altså fiender av Kristi kors. Disse mennesker taler alltid om sin jubel, men en føler kvalme ved denne jubel, for den er ikke ren.

Vi har å stå fast i det lys Gud har gitt oss og trenge oss inn i Guds rike med makt. Vil noen pleie sitt kjød og sin buk, så får han bli akterutseilt, han kan ikke følge med på løpebanen, for kjærligheten til kjødet hindrer ham. Denne kjærlighet er og har alltid vært av djevelen. Men noen gråter og påstår hårdnakket at det er Guds kjærlighet.

For meg er det blitt om å gjøre å trenge mest mulig inn i Kristus, inn i hans lidelser og kraft, inn i hans kunnskaps lys; for jeg har i sannhet lært å akte alt for tap mot det ypperlige å eie Guds kunnskap. Ombord i «Tordenskjold» ga Gud meg seier ved å oppta kampen. Her ombord gir han meg seier ved å be for mine over- og underordnede, og ved at jeg tier der hvor jeg ellers slo. Seier gir Gud på alle måter. Kampen kan føres på mange måter, men seiren og kampprisen vinnes, være seg på den ene eller annen måte. Jo dypere vi trenger inn i Kristus, jo lengre og dypere blir vår gjerning i ham.

Vi oppbevares til den gjerning Gud har bestemt. Minerer vi grunt, så sprenger vi på overflaten. Minerer vi dypt, så sprenger vi dypt. Gud har aldri beskjemmet noen, men jo større gjerning, desto større utdannelse og langvarigere utdannelse. Vi selv er Guds verk. Vi må gjøre forskjell på Guds verk i oss og vår gjerning i Kristus. Pottemakeren må først danne karet, før karet kan gjøre nytte for seg. Jo finere kar, desto mere arbeide på det og lengre tid, men desto større ære for den pottemaker som dannet det. Personen æres etter sin gjerning. Derfor vil Gud æres mest når vi lar oss danne mest mulig. Vårt liv vil da bli Guds forherligelse, likesom Kristi liv var det. Dersom vi ærer Gud, så skal Gud ære oss, for vi æres etter vår dannelse.

Hele vårt liv må bestå av en rekke seire. Ingen må bli oss for sterke. Seire må vi når vi blir slått, og seire må vi når vi slår, for den rettferdige slår til liv. Vi har en personlig Gud og et personlig ansvar, hvorfor vi alltid har å være ham velbehagelige, være seg ved vårt liv eller ved vår død. Lever vi, så lever vi for Herren, og dør vi, så dør vi for Herren. Enten vi lever eller vi dør, så befinner vi oss i legemet. Derfor heter det: De hensovede i Kristus.

Gud vil bestemme ditt liv og ditt virke. Overlat bare alt til ham og vær ham lydig i alt uten å spørre hvorfor. Åndens sans er fred og glede; dette er kjennetegnet på Guds vilje.

Jeg er nu ombord og sitter i lugaren og skriver dette brev. Det er første gang jeg har et rum for meg selv ombord i noen skute, men hvor koselig det er.

Du nevner noen som ikke kan følge med. Slike folk kan man ikke la seg hefte av, de forstyrrer mere enn de er til nytte. Alltid er de fornærmet over hundre ting. Aldri kan man få tilfredsstillet alle deres fordringer og krav. De har sin tid og spiller sin rolle. Vi har slike også på Horten; men de får ikke fremgang. De kan gjerne kalles for søskenbarn til den falske frihet, for også disse avvek ved å være fiender av Kristi kors. Når frukten er moden, så faller den av. Således vil også disse falle av når de blir modne. Inntil denne tid får man holde seg selv ren fra disse vanærens kar.

Så får jeg da slutte for denne gang med en kjærlig hilsen til deg og alle hjemme, med Sefanias 3, 12.