Guds visdom - menneskevisdom

Guds visdom — Menneskevisdom.

Jesus er Guds visdom, i ham er alle visdommens og kunnskapens skatter skjult tilstede. Han er veien, sannheten og livet, og han er Ordet, som var hos Gud, men som ble kjød og tok bolig iblant oss.

Frivillig kom han ned til jorden for å frelse menneskene, og i den guddommelige kjærlighet gikk han rundt og gjorde godt og helbredet all sykdom og skrøpelighet blant folket.

Tross alt dette skjønte datidens geistlige ikke bedre enn at han var en forfører og en som utbredte en farlig lære, så han måtte fjernes for enhver pris. Tilsynelatende var det Guds sak og folkets beste som lå de skriftlærde og fariseerne på hjertet, og de påsto at Jesus forførte folket. Her ser vi hvordan den menneskelige visdom fører ut i mørket og gjør at man blir sterk i galskapen. Der ute i mørket kunne de ikke skjelne mellom rett og urett, men bad om frihet for en røver og morder, og at Jesus måtte bli korsfestet.

«Men som en hemmelighet taler vi Guds visdom, den skjulte, som Gud fra evighet av har forut bestemt til vår herlighet, den som ingen av denne verdens herrer kjente; for hadde de kjent den, da hadde de ikke korsfestet herlighetens herre.» 1. Kor. 2, 7—8.

Det ligger nær å tenke at nutidens geistlige og kristne, som forstår den ugjerning jødene gjorde mot Jesus, aldri selv ville gjøre noe lignende. Men jo, den store masse av gudsdyrkere har helt fra Jesu tid og til våre dager handlet i den samme ånd som jødene var i, og forfulgt alle som i tro fulgte etter Jesus. Og alltid når de i livet møter en disippel av denne Guds visdom, så finner de ut at det er falsk lære. Og om enn fruktene er gode og det er tydelig at Gud velsigner, så må forkynnelsen stoppes. Hadde de kjent Guds visdom, da hadde de ikke tatt det slik, men åpnet både hjerte og dører, så Jesus, Guds visdom, kunne trede inn og bli der.

Hva er det som gjør at noen får del i Jesu liv og sinnelag? Det er troen på at Ordet skal leves, ikke bare tales. De som har denne tro, blir helliggjort, de andre snubler i sin vantro mot Ordet.

På grunn av vantro måtte mange av Israel dø i ørkenen uten å ha sett det lovede land. På grunn av vantro får mange kristne ikke seier over all synd, enda Skriften taler tydelig om det og lover alle som tror, å få seier. De kommer ikke inn i det lovede land.

«Den som har mine bud og holder dem, han er den som elsker meg; men den som elsker meg, skal elskes av min Fader, og jeg skal elske ham og åpenbare meg for ham.» «Om noen elsker meg, da holder han mitt ord, og min Fader skal elske ham, og vi skal komme til ham og ta bolig hos ham.» Joh. 14, 21—23.

Det at Jesus åpenbarer seg for den som tror, som elsker ham og holder hans ord, gjør at denne får vite ting som ikke andre forstår. At både Faderen og Sønnen tar bolig hos dem, gir dem ånd og visdom som ikke andre kjenner eller skjønner.

Når så Jesus åpenbarer hvorledes han i sitt kjøds dager fordømte synden i kjødet, og gjør dette levende for den som holder hans ord, så er det noe av Guds visdom, den skjulte. Og det viser seg at den er skjult både for leg og lærd. I sin menneskelige visdom fordømmer de det som er åpenbaret av Gud, fordi de ikke skjønner det. Da går det i oppfyllelse som Judas sier i sitt brev, vers 10: «Disse derimot spotter det de ikke kjenner; men det de av naturen skjønner, likesom de ufornuftige dyr, med det ødelegger de seg.» Og ap. Peter sier: «Mørkets natt er rede for dem.» 2. Pet. 2, 17.

Vi har jo alle mer eller mindre vært i mørke, men er nu ved Guds lys og åpenbarelse frelst ut av mørket og satt inn i lyset ved tro.

Ap. Paulus var også en motstander av Jesus Kristus og hans disipler; men vi har sett hvorledes Gud stanset ham i hans løp og førte ham inn i lyset og sannheten. Det bør tilskynde oss alle til å se på disse hatske motstandere med tilgivende hjerte, og håpe at det kanskje kunne være en Herrens tjener eller to å finne iblant dem. Vi har jo før opplevet noe lignende flere ganger. La derfor kjærligheten tvinge oss til å arbeide i håp og tro.