Det gode som bor i oss

Det gode som bor i oss.

«Forat deres samfund med dig i troen må bli virksomt for Kristus i kjennskapet til alt det gode som er i eder.» Filem. 6.

«For jeg vet at i mig, det er i mitt kjød, bor intet godt.» Rom. 7, 18.

Det kan se ut som disse to skriftsteder motsier hverandre; men leser vi i romerbrevet, ser vi hvorledes Paulus skiller mellem å være i kjødet og å være i Ånden. Lever vi efter kjødet, da skal vi dø, men døder vi legemets gjerninger ved Ånden, da skal vi leve, og det er da det blir boende en hel masse godt i oss, for da blir lovens krav opfylt i oss. Rom. 8, 4 og 13.

«Fylt med rettferdighets frukt, som virkes ved Jesus Kristus, Gud til ære og lov.» Fil. 1, 11.

Når Guds ord lyder i sin skarphet, og lyset skinner i menigheten, føler vi oss alle fattige på gode gjerninger, og vi får se ting som må renses bort. Da er det endel som taper motet, og de synes det hele er håpløst. De vilde helst at lyset ikke skulde skinne lenger enn de var kommet, så de kunde føle sig ovenpå. Men vi som strekker oss ut efter det som ligger foran, gleder oss i lyset.

Det er ikke alle som kan glede sig i lyset. Når de ved det lys som skinner kjenner sig fattige på gode gjerninger og får se ting som skal renses bort, står de op og klynker og klager over sin fattigdom og over alt det som skal renses bort. De ber om tilgivelse og lover at herefter skal det bli anderledes. Men deri tar de feil, for anderledes kan det aldri bli hvis de skal gå fra lys til lys, som jo er veksten i Gud. Og det var ikke alt det dårlige i hverandre vi skulde få kjennskap til, for i det samfundet kan det ikke bli noe virksomhet for Kristus. Jeg kan ikke si til en som bærer frem alt det dårlige som bor i sig: Kom her skal vi gå ut og hjelpe menneskene til det gode og virke for Kristus. — Nei, da må du bære frem det gode som bor i dig. Men blir ikke det hykleri, vil du si. Nei, det at du får se ting som skal renses bort, er nettop et bevis på at du er i Ånden. Du døder legemets gjerninger ved Ånden. Gjør ikke noe nummer av det. Hold ikke noen svær begravelse med gråtekoner og festmåltider, men la det i all stillhet bli renset bort og få det i døden.

Anderledes er det hvis du er i kjødet og gjør ting som du vet er synd. Da sitter du med en dømt samvittighet og vet om bestemte ting i livet som du må omvende dig fra. Da blir det hykleri bare å stå op og si at det er ikke som det skulde være med dig, og at du burde være mere gudfryktig. Nei, da må du bekjenne din synd og nevne ved navn det du lever i og falle på ditt ansikt og be Gud om frelse. Gå til den du har syndet imot og bekjenn det, eller gå til en eller to du har tillid til, og be dem om å be med dig, så du kan få seier over det du ligger under for. Da først blir det alvor.

Enhver liker å høre eller se resultater av sitt vidnesbyrd. Har jeg vidnet, så kanskje jeg liker å høre at den ene efter den andre står op og sier at nå ser jeg hvor elendig jeg er, og hvor langt tilbake jeg står, jeg skjønner nok at det må bli noe helt annet, o.s.v. Da er det likesom det er blitt svære resultater av mitt vidnesbyrd. Og det er endel som aldri kommer lenger enn til å stå op og vidne slik. Kanskje jeg ved mitt vidnesbyrd holder dem der. Da holder jeg dem nede. La ingen holde dig nede, men få et klart skille mellem å være i kjødet og å være i Ånden, så du kan vokse op til ham som er hovedet og bli fullkommengjort til tjenestegjerningen.

«Men også jeg, mine brødre, har den visse tro om eder at I av eder selv er fulle av godhet, fylt med all kunnskap, i stand til også å formane hverandre.» Rom. 15, 14.

Slik var det blandt romerne, og dithen var det Paulus arbeidet med dem. Slik må og vi se til i det daglige liv å la Jesus virke, så vi kan fylles med rettferdighets frukt. Når vi da kommer sammen, har enhver av oss noe å bære frem. Vi blir alle istand til i formane hverandre. Vi får kjennskap til alt det gode som bor i hverandre, og det blir samfund i troen og virksomhet for Kristus.