Menigheten

Menigheten.

Så gi da akt på eder selv, og på hele den hjord som den Hellige Ånd satte eder til tilsynsmenn i, for å vokte Guds menighet, som han vant sig ved sitt eget blod! Ap. gj. 20, 28.

Kristus er nidkjær for sin menighet, som han har kjøpt sig med sitt eget dyre blod. Den er hans kjæreste eiendom, og han vil ha den hellig og utskilt for sig selv i tid og evighet. 2. Kor. 6, 17. Åp. 18, 4. 1. Pet. 2, 9.

Verdslighetens, løgnens og vantroens ånd må bannlyses fra den levende Guds menighet. — Kristi hjerte må være vårt hjerte og hans tanker våre tanker.

«Dette er loven om huset: På toppen av fjellet skal hele dets område rundt omkring være høihellig. Se, dette er loven om huset.» Esek. 43, 12. D.v.s. dette er loven om menigheten, som er Guds hus. Hele vårt område, d.v.s. innenfor den cirkel som vi har noe å si og bestemme over eller på noen måte har innflytelse over, må være høihellig område for Herren. Så langt har vi ansvar for menighetens og Kristi ære. Vår innflytelse blandt våre medmennesker er ikke så ganske liten, og vårt liv kan bli til rik velsignelse for mange om vi er våkne og tro.

Gud skal æres ved menigheten. Ef. 3, 21. — Vi er fordervet av naturen, så dersom vi ikke er absolutt Gudhengiven, så søker vi vår egen ære i alle forhold fremfor å la Gud æres.

Likesom hele skapelsen er gjennemsyret av Guds vise lover og er til ære for ham, så skal hele menigheten være et vidne om Kristi herlighet, og ære ham ved å være gjennemsyret av Kristi visdomsfulle lover og vandre efter dem.

Menigheten er det største Guds skaperverk. — Alt hvad Gud har skapt, er overveldende og vakkert, men allikevel vil den levende Guds menighet overgå alt annet, når den i sin herlighet og glans kommer ned fra himmelen på den nye jord. Åp. 21.

«Og jeg sier dig at du er Peter; og på denne klippe vil jeg bygge min menighet, og dødsrikets porter skal ikke få makt over den.» Matt. 16, 18.

Peter hadde det rette sinnelag til å bli en grunnsten i den nye pakts tempel. Han elsket Jesus høiere enn alt, og hadde et åpent øre for sannhetens røst, så han fikk forståelse av ting som ikke kjød og blod forstod sig på.

Det er slike mennesker som blir levende stener i det åndelige hus. De er levende for Guds mangfoldige visdom og virkninger og er anstøtsstener for all kjødelig sans. De blir hatet og forkastet av nutidens religiøse bygningsmenn, likesom Jesus blev forkastet av datidens bygningsmenn.

Den levende Guds menighet er sannhetens støtte og grunnvoll. 1. Tim. 3, 15.

Alt som foretas i den levende Guds menighet, må være i pakt med sannhetens ånd. — Uansett personer så må aldri sannsheten snuble på tingstedet, men med sitt klare lys få trenge inn i enhver sak og felle sin rette dom over enhver synd og urenthet.

Menigheten skal være klædt i rettferdighet. Åp. 19, 8.

Det er våre gjerninger som er vår klædning, og denne fine rettferdighets-klædning skal vi alltid bære, da vi er et kongelig folk.

Menigheten er de opriktiges råd og de frommes forsamling. Salm. 111, 1 og 149, 1. Dette er motsetningen til de ugudeliges råd og spotteres sete. Salm. 1, 1.

Gud krever opriktighet av sin menighet, og for de opriktige vil det opgå lys. Falskhet og svik er en vederstyggelighet for Herren. Guds råd er fra gammel tid sannhet og trofasthet. Es. 25, 1.

De kjødeliges råd og planer er alltid besmittet med selviske motiver, som andre må lide for. Ved sin dyktighet og klokskap utnytter de troskyldige og enfoldige sjeler til sin egen vinning og får dem i sin makt.

Skal man være opriktig og rettferdig i sitt hjertes råd, så må man ha gitt sig som et offer for Guds vilje og være villig til å regne sig selv til skade. — Man må nøie overvåke at ingen lider urett og overlast i menigheten.

Jesus har vunnet sig hver eneste sjel med sitt eget blod, og de er dyrebare i hans øine. Derfor må også hver sjel være dyrebar i våre øine. Vi må ha hellig ærefrykt og ærbødighet for hverandre. All lettferdig og tom tale må fjernes. Gud er såre nidkjær for hvad det blir sagt og gjort i den levende Guds menighet.

Derfor gi akt på eder selv, og på hele den hjord som den Hellige Ånd satte eder til tilsynsmenn i, for å vokte Guds menighet, som han vant sig ved sitt eget blod.