Den store vingårdsmann

Den store Vingårdsmann.

Jeg er det sanne vintre, og min Fader er vingårdsmannen.

Hver gren på mig som ikke bærer frukt, den tar han bort, og hver den som bærer frukt, den renser han, forat den skal bære mere frukt. Joh. 15, 1 og 2.

Hver gren på mig, på Jesus Kristus, i Kristi legeme, som ikke bærer frukt, tar han bort. Hvem tar denne gren bort? Jo, vingårdsmannen, Jesu Kristi Fader. Herav ser vi at Faderen våker over Kristi legeme, hans lemmer her på jorden. Det er altså ikke nok at man lever stille og rolig; man skal bære frukt. Hvis ikke blir man hugget av. Hvad vil så det si å bære frukt? Jo, man må ha Åndens gjerninger, Åndens frukt, som er kjærlighet, glede, fred, langmodighet, mildhet, godhet, trofasthet, saktmodighet, avholdenhet. Mot slike er loven ikke. Gal. 5, 22—23.

På denne måte bevares man hellig og ren innen Kristi legeme og bærer frukt. Men den gren som bærer frukt, vil Vingårdsmannen rense, så den bærer mere frukt. Hvordan foregår det? Jo, han blir prøvet i alle hånde fristelser og trengsler. Se hvad apostelen Paulus sier om dette:

For mig tykkes at Gud har vist oss apostler frem som de ringeste, som dødsdømte; for et skuespill er vi blitt for verden, både for engler og mennesker.

Vi er dårer for Kristi skyld, men I er kloke i Kristus; vi er skrøpelige, men I er sterke; I er hedret, men vi er æreløse. 1. Kor. 4, 9—16.

Legg merke til at det var i Kristus at apostlene var dårer for Kristus, de var skrøpelige og æreløse.

Den store Vingårdsmann renset på denne måte sine apostler, så de skulde bære mere frukt. Og slik gjør han i sin menighet den dag idag. All vanære går ut over de grener som bærer frukt. På den måte blir det sant som skrevet står: Over alt herlig ligger der et dekke.

Ingen dåre sig selv! Om noen iblandt eder tykkes sig å være vis i denne verden, han bli en dåre, forat han kan bli vis; for denne verdens visdom er dårskap for Gud. For det er skrevet: Han fanger de vise i deres kløkt, og atter: Herren kjenner de vises tanker, at de er tomme. 1. Kor. 3, 18 og flg.

Om disse tanker er av teologisk art, spiller ingen rolle, de er og forblir tomme, og man bærer ikke frukt og blir ikke renset.

Så kommer vi til de grener som ikke bærer frukt og som står på tur til å bli tatt bort. 1. Kor. 4, 10 og flg.

De er kloke i Kristus. Legg merke til i Kristus. De vet så meget, de er oplyst og slår om sig med skriftsteder for å gjendrive og sette fast sin motpart. Den åndelige tier og ser rent dåraktig og uvidende ut.

I er sterke. De slår fast det ene efter det annet i sin kunnskap, deres styrke er stor og de smiler og godgjør sig i sitt kjøds mettelse. Ikke så den åndelige. Han er skrøpelig; for han vet at den tilsynelatende styrke i neste nu forsvinner for Guds kraft; for når jeg er skrøpelig, da er jeg sterk.

I er hedret, men vi er æreløse.

Det ytre menneske beundrer det ytre og hedrer dem som er kloke, sterke og kunnskapsrike i Kristus. Hos dem var de hedret. Det var dårlige dommere. De satte falske apostler foran Kristi apostler. 2. Kor. 11, 13. For disse er falske apostler, svikefulle arbeidere, som skaper sig om til apostler for Kristus. Og det er intet under; for Satan selv skaper sig om til en lysets engel. V. 14.

Blandt slike apostler kunde grenene hurtig modnes til ikke å bære frukt, og den store himmelske gartner holdt øie med når de skulde avkappes.

Det er farlig å komme bort fra de tjenere som Gud har satt i menigheten til de helliges fullkomne beredelse. Om de av den himmelske gartner har fått i opdrag å rense en gren, så bør man tåle det; for det er til hans gagn, forat han skal bære mere frukt. La ikke slike redskaper bli til dårer i dine øine, du vil selv tape på det. For de har selv måttet gå igjennem renselsen for å kunne bære frukt.

Blandt de ti tusen læremestre er der kun få fedre.