Hvor åtselet er, der skal ørnene samles

Hvor åtselet er, der skal ørnene samles.

Den som eter mitt kjød og drikker mitt blod, han blir i mig og jeg i ham. Joh. 6, 56.

For ennu mens vi lever, overgis vi stadig til døden for Jesu skyld, for at også Jesu liv skal åpenbares i vårt dødelige kjød. 2. Kor. 4, 10—11.

Men de som hører Kristus Jesus til, har korsfestet kjødet med dets lyster og begjæringer. Gal. 5, 24.

Vårt kjød er levende med dets lyster og begjæringer, og synden blir mangfoldig. Skal forholdet forandres, må kjødet dø. Kjødet må korsfestes med dets lyster og begjæringer. Da hører vi Kristus til. Da blir det slutt på synden, og Jesu liv åpenbares i vårt dødelige kjød. Denne død foregår mens vi lever — mens vi er i denne verden.

Denne død var først virksom i Jesus. Derfor kalles den for Jesu død. Loven maktet intet med kjødet, derfor måtte Jesus komme i kjød for å gjøre det som var umulig for loven. Han fordømte synden i kjødet. Han bragte en død over alle lyster og begjæringer, for at vi ikke lenger skulde vandre efter kjødet, men efter ånden. Rom. 8, 35. Hebr. 2, 14.

Mitt kjød gir jeg for verdens liv, sier Jesus. Det er åtselet. Der var all motstand mot Guds vilje dødet, slik at Guds vilje åpenbartes i hans dødelige kjød. Ordet blev kjød og tok bolig i blandt oss. Mitt kjød er i sannhet mat, og mitt blod er i sannhet drikke. Uten at I eter Menneskesønnens kjød og drikker hans blod, har I ikke liv i eder. Dette sa Jesus til jødene, men de forstod det ikke, og mange av hans disipler forstod det heller ikke og trakk sig tilbake. Dette er en stor hemmelighet også idag. For mengden er i kjødet, og da kan de heller ikke forstå denne død over kjødet. Dette må forståes ved tro, for det er Ånden som gjør levende. Joh. 6, 63.

Jesu kjød som han gav for verdens liv, er åtselet, og vi er ørnene — så mange som eter hans kjød.

Men de som venter på Herren, får ny kraft, løfter vingene som ørner. Es. 40, 31. Ørnen bygger sitt rede i høiden, og derfra speider den efter føde. Job 39, 30—33.

Den dom slangen fikk, var at han skulde krype på buken og ete støv. Det er en fullstendig motsetning til ørnen.

Alle som lever efter sine lyster, har slangen makt over, og deres tanker og lengsler hever sig aldri over støvet — det forgjengelige. Det slåss de om og bekymrer sig for. Slike får aldri øie på Kristi død — på åtselet.

De må bli opreist med Kristus, og satt i himmelen; derfra får de øie på åtselet. Da forstår de Jesu død over alt det som attrår det der nedentil, og de kan søke det som er der oppe hvor Kristus sitter. Kol. 3, 1—2. Slike eter hans kjød og drikker hans blod, og Jesu liv åpenbares i dem. De blir et lys i denne verden, idet de er hevet over, døde for æresyke, havesyke, maktbegjær, øinenes lyst, kjødets lyst og storaktighet i levnet, alt dette som skaper virvar og svære kvaler i menneskelivet. Kol. 3, 5—10.

Snakk med en som vil bli stor i denne verden om dette, og han vil le av dig. Men snakk med en som er trett av denne verden — og av synden, og han vil forstå dig.

Jesus taler om sin gjenkomst, og disiplene spør: Hvor, Herre? Jesus svarte dem: Hvor åtselet er, der skal ørnene samles. Luk. 17, 37.

Hvem er det han skal hente? Jo, ørnene, de som er løst fra jorden og fra menneskene. Hvor skal han finne dem? Jo, der hvor åtselet er, der er de samlet. Der hvor hans kjød blir ett, og hans blod blir drukket, dit kommer han. Han skal ikke glemme en eneste, bare at de eter hans kjød. De behøver derfor ikke løpe om efter menneskenes ropen. Disse rop er mange idag. De danner partier og legger det an så storslagent og tiltrekkende som mulig. Efter bibelsk mønster skal det være; men det kjød Jesus gav for verdens liv, mangler de. Jesu død passer det ikke å forkynne der, mitt i all storaktighet og herskesyke. Derfor blir det heller ikke noe Jesu liv utav det, og sjelene hungrer og spør: Hvor er det? Er det ikke noe annet enn dette vi hører? Er det ikke noen hjelp ut av denne elendighet? Men så hører de et rop igjen: Kom hit. Og de løper, hit og dit. Stadig nye predikanter. Spørrende sitter flokken der. Mon han har det? Ja, slik er alle mennesker i villrede, inntil de får øie på åtselet; men da får de føde, det som kan gi dem liv, og de har vissheten i sitt hjerte om å få være med når Jesus kommer.

Denne Jesu død ombar Paulus i sitt legeme for at også Jesu liv skulde åpenbares i hans dødelige kjød. Her ser vi at også Paulus’ kjød blev et slikt åtsel, og han samlet ørnene om sig. Slike mennesker som søkte det som er oventil og ikke det som er på jorden, slike kunde han nære og styrke til all Guds vilje. De andre derimot, som elsket denne verden, de tålte ikke denne duft av død til død, og de hatet ham.

Efter mig, sier Paulus, skal det fremstå glupende ulver, som ikke skal spare hjorden, Ap. gj. 20, 29. De karene var alt annet enn åtsel efter kjødet. Med dem kom splittelsen og fordervelsen. De samler ikke ørnene, men jordkrypende padder og ormer, og med sitt hykleri lager de det hele om til en kalket grav.

Derfor sier Paulus efter å ha talt om å være en duft av liv til liv eller av død til død: Hvem er vel duelig til dette?

Ja, måtte det fremstå mange slike menn, slike menighetsforstandere, som er åtseler — der har denne samlende kraft i sig. Slike som ved sin duft samler ørnene, de opriktige, og jager alle jordkrypende mennesker fra sig. Slike som kan sette livet til for brødrene.

Men likesom de sa til Jesus: Bort med denne, så sier de og til dem som har del i Jesu død: Bort med dem. De vil ikke ha noget åtsel i leiren. Det må utenfor leiren, der døde Jesus. La oss da gå til ham utenfor leiren, bærende hans vanære. Der i leiren får man aldri øie på åtselet. Man må få ørnevinger — tro på Gud, så man slutter å tilbe storaktighet i kjødet, og se op til mennesker. Da hever man sig over leiren, og kan få øie på åtselet utenfor leiren. Så kan man da samles der med alle de andre opriktige, og ete så man har livet i sig. Men de i leiren snakker om Jesus, og forsøker å regne ut når han kommer. De regner om igjen og om igjen, og kommer stadig til nye årstall. Så roper de da: Kom hit, kom hit! Menneskene løper og er i villrede, og stadig er dette spørsmål i dem: Hvor? Men der gis intet annet svar enn Jesu eget: Hvor åtselet er, der skal ørnene samles.