Mange vann kan ikke utslukke kjærligheten

«Mange vann kan ikke utslukke kjærligheten.»

Den som eier Kristi kjærlighet i sitt hjerte, er utrettelig og uovervinnelig. All verdens kolde vinder og all verdens lunkne, religiøse vinder kan ikke dempe den ild og varme som er i et hjerte fylt av Kristi kjærlighet.

Men én dråpe vann er nok til å slukke den «kjærlighet» som de fleste Guds barn er i besiddelse av. En eneste fornærmelse er nok. Ett ord som en eller annen har sagt, er nok. Ja, at en eller annen ikke har hilst på en, er nok. Akk og ve — for elendighet!

Det er med de fleste som det står så betegnende hos profeten Hoseas 6, 4: «Hvad skal jeg gjøre med dig, Efraim? Hvad skal jeg gjøre med dig Juda? For eders kjærlighet er som en morgensky, lik duggen som tidlig går bort.» Ja, i sannhet, det skal ikke stort til før den forsvinner. Vi må gjøre forskjell på «kjærlighet» og kjærlighet!

«Kjærligheten» slukner for en hvilken som helst dråpe vann. Men Mjøsa, Randsfjorden, Tyrifjorden m. fl. fulle av fornærmelsens, urettferdighetens, urimelighetens og all trengsels vann kan ikke utslukke kjærligheten!!!

Det er blitt påstått at det ikke lønner sig å forsøke å slukke med vann under store ildebranner. Når heten er svær fordamper vannet, og det er ved vannet tilført surstoff som nærer ilden så

det brenner enda bedre!!!

Om det ikke var slik i det jordiske, så er det i alle fall slik i det åndelige, med kjærlighetens ildebrann. Den lar sig ikke slukke om man tømmer hele Mjøsa og mange andre innsjøer over den. Nei, tvert imot! Da brenner det enda bedre! Kjærlighetens glød er som ildens glød. Høis. 8, 6.

Når Kristus blir stor for sjelen, da blir øieblikkelig alt annet smått, bitte smått, ja lik null, eller endog mindre enn null, som skrevet står: «Ja, jeg akter og i sannhet alt for tap — —» Fil. 3, 8. Altså mindre en null — minus.

Herav kan man tydelig forstå at de fleste har forlatt den første kjærlighet, eller de har aldri hatt nogen. For mennesker som er sterkt forelsket i hverandre er alt annet i denne verden bagateller. De er som helt fraværende fra alt annet, så de hverken hører eller ser. De forlater for den saks skyld konge-troner, fyrsteverdigheter, ære, hjem og hvad som helst. Og dette av kjærlighet til et syndig menneske med en diger egenvilje!

Hvorledes må da den være som er forelsket i — trolovet med — Kristus??? 2. Kor. 11, 2. Jer. 2, 2. Hos. 2, 19 og 20. Trolovet med ham, den skjønneste og herligste av alle, han som er fullkommen i godhet! «Hvem er blind og døv som min tjener?» lyder det hos en av profetene. Hvad bryr en sådan sig om all verdens herlighet, eller om all verdens motgang, trengsel og urimelighet?! Nei, alt dette virker på et elskende hjerte som når man

skvetter vann på en gås.

Den forblir upåvirket, uanfektet, av alt vann. Vannet gjør ikke noe dypt eller varig inntrykk. Det gjør absolutt intet inntrykk. Gåsa er like tørr.

Kjærligheten gjemmer ikke på det onde!!!

Hvorfor ikke det? Fordi alle de feilgrep og galskaper som menneskene gjør mot en, ikke gjør noe inntrykk på en. Hvorfor ikke det? Fordi de veier så usigelig lite i vektskålen. Hvorfor det? Fordi Kristus og hans kjærlighet veier så usigelig tungt i vektskålen. Alle verdier er forholdsvise. I forhold til Kristi kjærlighet blir alt annet som støv.

Hvorfor kan ikke menneskene tåle hverandre, fordra hverandre, tilgi hverandre og holde ut med hverandre? Hvorfor skilsmisser, splittelser og partier? Fordi man ikke eier Kristi kjærlighet.

Omtrent alle mennesker går omkring med

ondskaps notis-bøker

i sine hjerter. Der har de notert op alt det onde som alle mennesker har sagt om dem og gjort mot dem, samt alt det som de mener andre har forurettet dem med, samt alt det de mistenker dem for — ned igjennem alle år, helt fra barns ben av. Man har en konto for hver person som man har hatt med å gjøre, en bok for sitt fedrene hjem, en for sin ektefelle o.s.v. o.s.v.

På prøvens dag tar man da gjerne frem et slikt uhyggelig dokument, en sådan svartebok. Det var denne stygge notis-bok som bragte Jobs hustru til det fall å tale som en av de dårlige kvinner. Når hun så Jobs kolossale prøvelser, da blev hun — i kraft av sine notater — aldeles sikker på at han ikke hadde vært ulastelig. Det stemte fin-fint med hennes notater fra år tilbake. Men det stemte ikke med noteringene i Guds bøker! For der stod det at han hadde vært ulastelig og ustraffelig. Og det til tross for at han som hadde ansvaret for disse bøker hadde øine som ildsluer! Men disse øine var rene, og stod i forbindelse med et elskende hjerte.

Tillater mig i ærbødighet — all dyktighet i bokførselen til tross — å foreslå for alle innehavere av omskrevne notis-bøker å gjøre en fullstendig hjerteransakelse for å finne og lempe ut alle disse bøker, og anbringe dem på bålet, i likhet med hvad Luther gjorde med pavens bannbulle.

Når Kristi kjærlighet — eller Kristus selv — fyller hjertet, da er det ikke nok med det at han blir nr. 1, men det blir i det hele tatt ikke flere nummer! Alt annet blir utenfor, grunnet plassmangel.

Menn og kvinner som har det på den måten, disse er det Kristus skal hente når han snart kommer igjen.