Kristus som hode

Kristus som hode.

En ting er vår trøst og glede i disse vanskelige tider, og det er: Og han la alt under hans føtter og gav ham som hoved over alle ting til menigheten, Ef. 1, 22.

Der er mange hoder som skal stige op av folkehavet. I Åp. 13, 1 steg et dyr op av havet som hadde ti horn og syv hoder og på sine horn ti kroner, og på sine hoder bespottelses-navn. Den falske profet antikrist var også et hode. Men vi leser i Åp. 19, at på den store Kristi dag blev dyret og den falske profet grepet; disse to blev kastet levende i ildsjøen, som brenner med svovel.

De var hoder i Satans tjeneste, han som kom for å røve, stjele og myrde. Disse hoder har ikke evig liv i sig. Deres kraft duer heller ikke, for de blev grepet og kastet i ildsjøen.

Der er kun et eneste hode som er godtatt av Gud, og det er Jesus Kristus. Alle andre hoder blekner og forgår. Satan har en husholdning, men alt under denne husholdning skal slikke støv og gå fortapt. De har ikke opstandelseskraft i sig selv. Satan er nedstyrtet til jorden. Op derfra kommer han og hans tjenere aldri. Derimot synker de videre helt ned til ildsjøen som brenner med ild og svovel; det er den annen død. Åp. 21, 8.

Gud har efter sitt frie råd bestemt i tidenes fylde å tilveiebringe en husholdning under Jesus Kristus som hode. Under ham vil han samle alt til ett, både det som er i himlene og på jorden. Ef. 1, 10.

Vi har allerede helliget Kristus som Herre i våre hjerter. Noget annet hode for menigheten eksisterer ikke. Han er opreist fra de døde, og vi er opreist med ham. Hans styre og hans husholdning er alt trådt ikraft i Guds menighet, idet han virker i oss å ville og å utrette.

Om der i disse siste tider skulde komme andre hoder enn Kristus Jesus, være sig av religiøs eller verdslig art, så vet vi hvorfra de stammer. Talsmannen, den Hellig-Ånd skal veilede oss til all sannhet. Se jeg er med eder alle dager inntil verdens ende. Han er føreren, veilederen, læreren og hodet.

Dog, vi er i verden, men ikke av verden. Det gjelder for oss ikke å slippe verdensånden inn i oss. Sålenge vannet er utenfor båten, er det ikke farlig, men trenger det inn i fartøiet, da må alle pumper settes igang for å få det ut igjen. Således er det ikke farlig å være i verden, men å være av verden er død og undergang.

Vi kan derfor ta det ganske rolig hver dag og bli i ham, vår Herre Jesus Kristus. Han er den store Noah ark som rider av alle stormer og som tåler vannflommen.