Å modnes

Å modnes.

Kornet modnes. Frukten modnes. Vi vokser til manns modenhet i Kristus. En mann modnes også for sitt fall. Ja, vi kan si at det i alle tilfeller foregår en modning i en manns hjerte, enten det nu er til det ene eller det annet. Man modnes til smeltning og til forherdelse, til frigjørelse og til fengsling, til ophøielse og til fornedrelse.

Guds rettferdighet er kolossal! Hans visdom og hans underfulle veier, og hans skjulte arbeide, er ubeskrivelig! Hans skjulte virksomhet i sin hele utstrekning, den er usporlig. Dog kan vi ved troskap og hengivenhet skue mere og mere inn i hans hemmelige råd.

Når en mann er gudfryktig, trofast og utholdende, f. eks. under fattigdom og annen legemlig trengsel, vil dette bevirke forskjellig slags modning. Menneskene er sene og trege til det gode. De vil nok hjelpe, men er gjerne sent ute med sin hjelp. Men efter hvert som de iakttar en sådan manns troskap og utholdenhet, vil de modnes til i større grad å hjelpe ham, og de som ikke har noe å hjelpe med, de legger sig hans nød og troskap mer og mer på hjertet, så de modnes til å hjelpe ham når anledning gis. Og den gudfryktige mann selv, han modnes gjennem sine prøvelser, ved tro og tålmodighet, til å motta hjelpen med god samvittighet.

Holder han ut inntil hjelpen er moden, og inntil han selv er modnet gjennem prøvene, slåes altså «to fluer» i en smekk! Se Guds underfulle, skjulte virksomhet! Den gudfryktige mann visste jo ikke om hjelpen, som modnedes i flere sjelers hjerter. Men det var hele tiden med i Guds plan. Akkurat som kjepper passer i hjul, således passet hjelpernes modning med hans modning som trengte hjelpen. De møttes i Guds time.

Men om nu vår arge motstander, under ventetiden, får sådd sin dårlige sæd i den gudfryktige manns hjerte, og denne sæd får næring, da vil den vokse og modnes. Dette foregår på den måte at mannens tanker, ved dårlig påvirkning, blir fordervet slik at han vender sig bort fra den enfoldige troskap mot Kristus. 2. Kor. 11, 3. Fordi hjelpen, utfrielsen, velsignelsen, ennu ikke var moden, begynte han å tenke at det ikke var noen lønn for gudsfrykt, for å ta det nøie. Han fant ut at det var dumt, eller m.a.o. at de ugudelige har rett, iallfall delvis. Det er ingen som setter noe pris på ens gudsfrykt (altså heller ikke Gud!), eller som har vett på å belønne eller påskjønne den.

Således tenker han gang på gang. Denne tanke fester sig mere og mere. Den modnes. Og omsider er den så moden at han skrider til handling: Den før så trofaste mann begynner å svikte, begynner med ikke å ta det så nøie, begynner å følge verdens skikker. Det synes dumt å være trofast og utholdende. Det synes dumt å leve i tro. Man får bruke sin forstand, og ta sig selv til rette.

Se menneskets tåpelige vei! Og merk dig Guds underfulle vei! Nest før hjelpen og velsignelsen er moden, og like før mannen selv er moden, så svikter han, og går glipp av Guds underfulle velsignelse som hele tiden var under modning, ja som så å si var underveis!

Hvor det gjelder om å holde ut i det gode, så vi kan få full lønn! Hvor det gjelder om hårdnakket å stå det onde imot, så ikke våre tanker i minste måte forderves og driver oss bort fra den enfoldige troskap mot Kristus! Gi ikke den dårlige sæd noget som helst rum i ditt hjerte, så vil den heller ikke kunne modnes der.