Vårt legemes forvandling

Vårt legemes forvandling.

Men er Kristus i eder, da er vel legemet dødt på grunn av synd, men ånden er liv på grunn av rettferdighet. Men dersom hans ånd som opvakte Jesus fra de døde, bor i eder, da skal han som opvakte Kristus fra de døde, også levendegjøre eders dødelige legemer ved sin ånd, som bor i eder. Rom. 8, 10—11.

Vi har ikke bare håp for vår ånd, men også for vårt legeme. Men alt går efter lover som Gud har satt, så det gjøres ikke forskjell på menneskene. Alle får vi igjen efter vårt forhold til de lover Gud har satt. Rom. 8, 23.

Vårt legeme krever alt det som hører denne verden til, og de fleste mennesker lever kun for å tilfredsstille kroppen sin. Slike mennesker har ikke håp i opstandelsen. De bevarer sitt liv, og derfor mister de det. Den som mister livet, skal finne det. Skal vi ha håp i opstandelsen, må vi døde legemets krav, så det kan være den Hellig Ånds tempel. 1. Kor. 6, 19. Kol. 3, 5. Vi formanes til å fremstille vårt legeme som et levende, hellig, Gud velbehagelig offer — dette er vår åndelige gudstjeneste. Da skikker vi oss ikke like med denne verden. Rom. 12, 1—2.

Derfor er det ikke likegyldig hvor våre legemer er. Vi kan se de som lever efter sine lyster, flokker sig sammen der hvor det er noget å nyte for legemet. Vi ser dem på fotballplassen, i skibakken, i kino, teater og foran butikkvinduene. Legemene er ikke døde, men levende interesserte i hvad som foregår, og sinnene er langt borte fra Gud. Vi kan også se hvorledes kravets ånd trekker menneskene sammen i partier. Deres legemer er levende for synden, men deres ånd er død for Gud. Vi skal ikke skikke oss like med verden. Vi må ta vare på våre legemer, så vi ikke trekkes med i de flokker som lysterne driver. Når vi akter oss døde for synden, blir vår ånd levende for Gud.

For mange vandrer, som jeg ofte har sagt eder og nu endog med tårer sier er fiender av Kristi kors, hvis ende er fortapelse, hvis Gud er buken, og som setter sin ære i sin skam, de som attrår de jordiske ting. Fil. 3, 18—21.

De mennesker som Paulus taler om her, er ikke verdensmennesker; men det var noen som skulde være kristne, ja, de til og med forkynte Kristus. Fil. 1, 15—17. De var fiender av Kristi kors. Det kors som Jesus sa at vi skulle ta op hver dag, for å følge ham efter. De viste ved sin vandring at de hatet Kristi kors. De attrådde de jordiske ting. Legemet var ikke dødt; de hadde buken til Gud. Paulus sier at slike mennesker ender i fortapelsen.

Slike har vi nok også mange av idag. De er blitt rike, eller de forsøker å bli det — på evangeliet. Deres vandel viser at de attrår de jordiske ting, og de setter sin ære i hvad de kan opnå av denne verdens herlighet. Disse er skjøgen, som sitter på dyret klædt i purpur og skarlagen, og som lyser av gull og edelstener. Hun har fordervet hele jorderiket med sitt horelevnets vin. Åp. 17. Ja, hun har fordervet menneskene slik, at jo mere man har av denne verdens charme og forfengelighet, desto mere gudfryktig regnes man for å være. De setter i sannhet sin ære i sin skam. Intet under at de hater ordet om korset og kaller det for trældom. Dette så Paulus, og han hadde ofte sagt det til filippenserne. Nu sa han det endog med tårer. Dette trenges nok også enn mere i våre dager å sies ofte, og med det største alvor, så at flest mulig kan våkne op av det rus de er kommet i ved å ha drukket av skjøgens vin.

Men vårt rike er i himlene, og derfra venter vi og den Herre Jesus Kristus som frelser, han som skal forvandle vårt fornedrelses legeme, så det blir likt med hans herlighets legeme.

Du må aldri tro at Jesus kan forvandle ditt legeme så det blir likt med hans herlighets legeme, dersom synden hersker over det nu; for det går efter lover. Mange håper på nåden og påberoper sig den, som om den skulde opheve de lover Gud har satt for vår frelse. Men det er et falskt håp; for nåden ophever ikke lovene, men den gir oss lys og kraft til å innrette oss efter dem.

Nu er nådens tid, og ved den nåde som gis oss i Kristus Jesus, skal vi få kraft til å ta korset op hver dag, så vi kan døde de jordiske lemmer. Da blir vårt legeme den Hellige Ånds tempel, og kun de legemer har håp om å bli forvandlet til likhet med hans herlighets legeme.

Du må aldri tro at de mennesker som attrår de jordiske ting, har legemer som er den Hellig Ånds tempel. Nei, deres rike er av denne verden, men vårt rike er i himlene. Vi søker det som er deroppe, der hvor Kristus sitter ved Guds høire hånd. Derfra forventer vi ham og som frelser. Da er det slutt på nådens tid, og det blir ikke gjort persons anseelse. Da virker de lover som Gud har satt for frelsen. De som har fremstilt sine legemer i rettferdighetens tjeneste, blir forvandlet, men de andre blir tilbake. Derfor gjør dig bruk av den nåde som gis dig i Jesus Kristus, og forstå hvad som er Guds vilje: det gode og velbehagelige og fullkomne.