Verden var dem ikke verd

Verden var dem ikke verd.

Dersom vi går frem i tro, vil det ikke vare lenge før verden ikke er oss verd. Jo mer du hengir dig til Gud, og hans ord får virke i dig til lydighet, jo mer du lar dig drive av den Hellig-Ånd, desto flere motstandere får du blandt de såkalte kristne. Du kommer ut fra verden og den religiøse verden med sine sekter og partier. Du blir utelukket av synagogene, og du blir hatet av alle mennesker for Jesu navns skyld, for Menneskesønnens skyld. Matt. 10. 22.

Hvorav kommer det? Jo, det kommer av at de såkalte kristne ikke lever i Ånden, men i kjødet. Hvad de efter sin sanselige natur skjønner, som de ufornuftige dyr, efter det dømmer de og lever de. Når da menneskenaturen — den faldne — skal bedømme åndelige ting, så blir det efter kjødets sans, som hos fariseerne, som korsfestet Jesus Kristus. Denne sans er i fiendskap mot Gud. Rom. 8. 5—8. Når man da spekket med skriftsteder og talegaver og med en kjødelig sans skal tolke Guds ord, så blir det forferdelig å høre på for det åndelige øre, som har trenet sig i å høre efter ham som taler fra himmelen.

Derfor hører du aldri et ord fra kjødelige predikanter om kampen mellem kjød og ånd, om Kristi lidelsessamfund eller om å være korsfestet med Kristus. Kjødet skal leve og trives, derfor må dødsprosessen ikke nevnes.

Det blir krig mellem det åndelige menneske og det kjødelige menneske. Når denne krig opstår i en forsamling, vil alltid den kjødelige predikant tilsynelatende gå av med seiren, for det han sier er så greit og liketil å forstå for en forsamling som lever i kjødet, tenker i kjødet og taler i kjødet. Deres predikant får flertallet på sin side og Åndens mann blir utvotert med et overveldende flertall. Verden er ham ikke verd.

Men Gud har ikke forkastet ham, for det heter: Kom til ham den levende sten, som vel blev forkastet av mennesker, men er utvalgt og kostelig for Gud. 1. Pet. 2, 4.

Seierherrene sitter igjen med et kjødelig flertall, en riktig dødningeforsamling, hvor forfengelighet, personsanseelse, urettferdighet og all annen elendighet forekommer både i det skjulte og i det åpenbare. Åndens mann er utkastet, profeten med Guds lys blir ikke hørt. Nu er tuktens lys borte, og forsamlingen har fred, den fred som verden gir, dødsfred.

Nu er det passelig tussmørke, så enhver kan sysle med sine kjødelige bedrifter i fred og ro. Åndens mann som idelig kastet lys inn i mørket og forstyrret idyllen, har ikke mer noe å si. Nu kan man feste i fred så lenge herligheten varer, inntil en eller annen eller flere bryter ut i åpenbar synd. Da blir det litt ståhei, men så er det snart over, og så står jubelen i den falske frihet atter i taket. På den måte svinner det kostbare liv i sus og dus — i åndens rus.

Imens går Åndens mann, den utkastede, på gaten, og alle ser på ham som det svarte får. Alle advarer mot ham. Pass dere vel for ham!

Men Gud som lar sitt lys skinne frem fra mørket, lager en mørk bakgrunn for denne Åndens mann, sort er han, dog yndig, og så tender han sitt klare lys og gir fremgang just ved denne foraktede, sorte og utkastede mann. Les om Josef og Jesus Kristus.

Utkasterne blir grundig åpenbare, og deres dødningeforsamling ligger der klart belyst som «dødningeforsamling» i Åndens belysning.

Underlig er det for våre øine, men det er skjedd av Herren.

Salv dine øine med øiensalve du som innbilder dig å se, du som lærer og lærer og aldri kan komme til sannhets erkjennelse, du som kaster ut Guds hellige og sitter igjen med det som oser av kjød. Og dette kaller du for Guds menighet.

Nei, menigheten er utkastet, den samler sig om Åndens mann, og til denne menighet har Gud interesse av å legge alle de som lar sig frelse fra verden og skjøken.

På denne måte kjøper Gud oss fra jorden og fra menneskene, forat vi skal være en førstegrøde for Gud og Lammet. Han setter oss for tronen og lærer oss den nye sang. Åp. 14.

Gad riktig vite hvorledes de har det som driver på med å kaste ut Guds hellige? Gjør de det efter Guds gode og velbehagelige vilje og efter Åndens drift, eller er de i kjødet og mørket, hvor Satan har makt?

Svar mig, for jeg vil gjerne gi eder rett, hvis I har rett. Vebne eder for Guds åsyn og bruk Åndens sverd om I har noe — og har kraft til å bruke det, for menneskemeninger og prat efter kjødet er for svake våben mot Åndens menn.

Vær ved godt mot, du bror og søster, som i disse dager blir utelukket av de stikk imot Guds Ord lagede partier og sekter. Ja, gå ut fra dem med glede, så ikke også døden og skjøken skal gjennemsyre dig. I dager som kommer skal «utkasterne» få god øvelse i å kaste ut. De vil omsider bli rene eksperter i håndverket.

La oss derfor gå til ham utenfor leiren bærende hans vanære, for verden er eder ikke verd.