Virksomheten: Norge 1938

Fra arbeidsfeltet.

Aksel Smith og Elihu Pedersen reiste først i mai måned til Finnmark. De tok inn til br. Karl Ditlefsen i Mehavn, hvor de begynte møter. Siden besøkte de Kjøllefjord, Vardø og Kirkenes. Gud har rikelig velsignet arbeidet så flere har fått lys, og syndere er blitt frelst, andre er kommet i syndenød. Nu er de atter i Mehavn og reiser derfra til Kjøllefjord, hvor det er flere som er påvirket av Gud efter deres siste besøk. På nedturen har de tenkt å besøke Rossfjorden nær Tromsøy. Det skal på dette sted være mange troende som ønsker deres besøk efter de gode tidender som er kommet til dem fra Kjøllefjord.

Mens de var i Tanafjord, bodde de ca. 14 dager hos samefolket, hvor de lå i telt og soveposer. Også blandt dette folk gjorde Guds Ord sin virkning.

Under nøitralitetsvernet i krigsårene hadde br. Th. Ellefsen og jeg mange møter i Vardø. De venner som blev med den gang, skapte tillid ved sin gudsfrykt, så de unge brødre nu fikk en hjertelig mottagelse av en masse mennesker. Midt i juli måned da det ellers er slutt på alle møter, samlet de ca. 100 mennesker hver aften i «Håndverkeren». Må Gud velsigne hjemturen.

Br. S. Bratlie er fremdeles i Bagn, hvor Gud rikelig velsigner hans arbeide. Tross allehånde motstand fra både religiøse og verdslige mennesker, har Gud gitt stor fremgang. Ungdommen ber til Gud og synger lovsanger. På landeveien er det blitt mer stille, for Gud har fått makt i bygden. Sist i juli blev 24 døpt i elven i Bagn. Der var en masse tilskuere i biler og på alle fjellknauser rundt omkring. Br. Bratlie holdt en kraftig tale til folket, før han foretok dåpen, som foregikk godt og velsignet. De urolige elementer mistet all sin makt, så Guds nåde, ånd og kraft fikk overtaket. Jeg er Gud takknemlig for at jeg selv og en masse venner samt meget folk fikk overvære denne velsignede dåpssammenkomst.

Br. Jonassen arbeider i Mandal, hvor Gud er med og velsigner.

Br. Wetlesen arbeider trofast i Trondheim. Han var teologisk student ved menighetsfakultetet, men fikk ikke lov til å ta presteeksamen tross sin gudsfrykt og sitt store Guds lys. Men hvad ikke indremisjonen kan bruke, det bruker Gud til stor velsignelse for folket. Som de andre unge brødre, så arbeider også br. Wetlesen uten lønn. Men det viser sig at Gud er trofast til å holde det hele oppe. Han sørger for sitt presteskap, selv om de blir forkastet av mennesker.

Br. E. Aslaksen, O. Skotland, S. Bratlie og jeg besøkte nu nylig Trondheim. Der var en kraftig vekkende Ånd på møtene, så det blev syndenød i den store forsamling. Men blandt vennene var det stor glede. Efter møtene hadde vi samtaler oss i mellem til langt på natt. Og da fikk vi lys og kraft til de næste møter. Ja, Guds Ord skaper interesser så kroppen næsten ikke kan følge med. Slik har Guds prester det.

Vi besøkte også Trysil, Lørdalen og Koppang. Det var velsignet å treffe venner på mange steder. De bad oss å hilse alle vegne, og det gjør vi herved.

Forøvrig er å si at vi har tro på vår sak, og ingen skal kunne rokke den. Mange har forsøkt sig og vil måske herefter forsøke sig, men ved Guds nåde skal det lykkes for oss å beseire både vårt eget kjød og alle våre motstanderes kjød, det forbannede kjød, Gud til ære ved vår Herre Jesus Kristus.