Kristus og hans stolte jublende skarer!

Kristus og hans stolte, jublende skarer!

Herrens dag kommer, og den er nær, da all ugudelighet skal få sin dom. Når jødene er kommet tilbake til sitt land, skal store skarer av ugudelige dra imot dem for å røve rov og samle bytte. Det over den ganske verden forfulgte jødefolk får nu heller ikke være i fred i sitt eget hjemland. I denne klemstilling vil de opsende nødrop til Gud, som da vil bønnhøre dem og komme dem til hjelp. Den dag skal det støtes i basunen på Sion og blåses alarm på Guds hellige berg. Joel 2, 1.

På Sions berg er alle Kristi helter samlet. Det er de utvalgte som har levet i ustraffelighet for hans åsyn. Es. 33, 14—17 og Salme 15. Disse skal nu dra ut i strid og tjene hans brennende vrede. — Kristus selv drar ut i spissen for sin hær på en hvit hest, og hærene i himmelen følger ham på hvite hester, klædd i hvitt og rent, fint lin. Åp. 19, 11—21. Denne hær skal tilintetgjøre alle de ugudelige som har omringet jødene og er samlet i avgjørelsens dal. Dyret og den falske profet skal kastes i ildsjøen, og all ugudelighet skal på den dag få sin ende.

«Jeg har opbudt mine innvidde menn og kalt mine helter til å tjene min vrede, mine stolte, jublende skarer.» Es. 13, 2—12. Disse innvidde menn har i sine kjøds dager hatt fortrolig samfund med Kristus, fordi de har elsket ham og holdt hans bud. Kristus selv er stolt av dem som sine ekte sønner, som i livet har kastet glans over hans navn og vært en pryd for hans lære. De er hans jublende skarer fordi de har jublet og triumfert over all djevelens makt hernede. De har gledet sig i allehånde fristelser og ved disse vunnet allehånde seire.

På den dag skal det høres bulder og brak av kongeriker når Herren, hærskarenes Gud, mønstrer sin krigshær. V. 4. Himmelens Gud vil da oprette et rike som i all evighet ikke skal ødelegges, og rikene under himmelen skal gis til den Høiestes hellige. Dets rike skal være et evig rike, og alle makter skal tjene og lyde det. Dan. 2, 44 og 7, 27.

Fra himmelens ende kommer Herren og hans hær. Kristus selv fór op over alle himle, og når bruden rykkes op i skyer, så skal de være der hvor han er, for så å komme ned igjen til tusenårsriket.

Denne dag skal være mørke og mulm for alle de ugudelige, når de møter Kristi hær, et stort og sterkt folk, som det ikke har vært make til fra fordums tid, og heller ikke siden kommer make til gjennem årene, fra slekt til slekt. Joel. 2, 2. Som hester er det å se til, da de jo rider på hvite hester. V. 4. De hopper over fjelltoppene. V. 5. Ved sin Gud har de sprunget over mure her i livet, og når de nu har vært i himmelen og fått herlighetslegemer som svarer til deres ånd, så farer de med letthet over de høieste fjelltopper.

Efterat Jesus var stått op av graven, kunde han gå igjennem lukkede dører, og mens to disipler var på vei til Emmaus, så var han plutselig midt iblandt dem. Men han hadde et legeme så de kjente ham igjen, og han spiste og drakk sammen med dem.

Slike legemer vil naturligvis også brudeskaren få, som skal styre og regjere med ham i tusen år. I byen vanker de om, på muren løper de, i husene stiger de op, gjennem vinduene går de inn som tyver. V. 9. Over alt kan de være i ett nu. Som helter løper de avsted, som krigsmenn stiger de op på murene; de drar frem hver på sin vei og bøier ikke av fra sine stier, v. 7. Slike helter har de også vært i sine kjøds dager. De har ikke veket av fra sine stier. De trenger ikke hverandre til side, men går frem hver på sin egen vei. Alle har de nemlig gått veien gjennem sitt eget kjød, og som ekte disipler har de hatt innbyrdes kjærlighet. Mellem kastespyd styrter de frem, og stanser ikke i sitt løp, v. 8. De er uten frykt, og de har her i livet ikke stanset op i sitt løp for satans gloende piler, men gått like frem. Kristus vil i sannhet være stolt av en slik hær.

Herren lar sin røst høre foran sin fylking, for såre stor er hans hær og sterk er den som fullbyrder hans ord. V. 11. Her er hemmeligheten til deres veldige krefter. De har i sine kjøds dager alltid fullbyrdet Guds ord. Her fikk også heltenes helt sin kraft, ved å gjøre Guds vilje. Joh. 4, 34.

Folkeslag skjelver for det; alle ansikter blir blussende røde, v. 6. Når de som lever i synd, plutselig møter denne rene og hellige hær, så vil de skjelve og rødme av skam. De skal endog rope til fjellene om at disse må skjule dem. Efterat alle de ugudelige er drept, skal folk bli sjeldnere enn fint gull og mennesker sjeldnere enn gull fra Ofir. Es. 13, 12.

Efter dette store slag skal Herren, hærskarenes Gud, selv gjøre et stort gjestebud for alle folk med fete margfulle retter, med klaret gammel vin. Es. 25, 6.

Støt i basun, tillys en hellig faste, utrop en festforsamling! Samle folket, tillys en hellig sammenkomst, kall de gamle sammen, samle de små barn, endog dem som dier morsbryst! La brudgommen gå ut av sitt rum og bruden av sitt kammer! Joel 2, 15—16. Dette blir en så velsignet fest som det aldri før har vært på jorden.

Jødefolket og de andre gjenlevende skal da hylde brudgommen og brudeskaren. Disse kom jo akkurat i det kritiske øieblikk og reddet dem ut av fiendens hånd. Da skal de rope: «La brudgommen gå ut av sitt rum og bruden av sitt kammer.» Slik ropes der også nu under store fyrstebrylluper. Folket vil at brud og brudgom skal vise sig så de kan få se dem og av hjertet hylde dem. I tusen år skal nu bruden regjere sammen med Kristus, og videre gjennem evigheters evigheter i den største herlighet og fullkomne glede. Det er i sannhet fremtid og håp for den gudfryktige, men de ugudeliges håp går tilgrunne. Endel betingelser for å bli delaktiggjort i dette høit ophøide og herlige brudekall: Jak. 1, 18—22. Gal. 5, 24. 1. Joh. 2, 4—6. Åp. 2, 26—27, 3, 4—5. 15—16, 21. 19, 7—8. 21, 1—2, 24. Luk. 9, 23. Dette er veien til all himmelens herlighet. Vandre på den!