Etter Melkisedeks vis

Efter Melkisedeks vis,

eller på Melkisedeks måte. Hebr. 7. kap. Han hadde det på en egen måte, på sin egen vis, slik som Gud hadde gitt ham det. Gud hadde gitt ham det på en egen måte, på en for andre mennesker uforklarlig måte.

Dette med Melkisedek, som var rettferds konge og freds konge og den høieste Guds prest, er noe av det underligste og mest velsignede som finnes i Skriften. Melkisedek hadde det på samme måte som Kristus, nemlig. Det var noe ekstra med ham. Gud gjorde noe ekstra forat det også i dette stykke skulde finnes et forbillede på Kristi verk, et forbillede på Kristi «ansettelse» som prest. Han opstod efter Melkisedeks vis.

Alle andre prester blev ansatt efter Arons vis, d.v.s. efter et kjødelig buds lov. Disse måtte være av Levi stamme, og ha sin ættetavle og alle sine «papirer» i orden. De blev ansatt ifølge «papirer» som skulde bevise hvem de var. Men Melkisedek optrådte plutselig, uten ættetavle og uten «papirer» på sin fødsel og på hvem han var, og viste sig å være større enn Abraham som hadde løftene, idet han velsignet Abraham. For uten all motsigelse er det den ringere som velsignes av den større, og ikke omvendt.

Således også med Kristus. Han optrådte utenom prestenes rekker. Han kom av Juda stamme, mens alle prestene skulde være av Levi stamme. Efter det kjødelige buds lov hadde han ikke anledning til å være prest. Men han viste sig å være prest i ånd og sannhet, ifølge et uforgjengelig livs kraft.

All ansettelse av prester, evangelister, hyrder, apostler, forstandere, eldstebrødre m. m. av eller ved mennesker, på menneskelig vis, efter menneskelige egenskaper og begreper, er efter Arons vis. Men hør hvad Paulus sier i 1. Tim. 1, 1: «Paulus, Kristi Jesu apostel efter befaling av Gud...» Og i Gal. 1, 1: «Paulus, apostel ikke av mennesker eller ved noget menneske . . .»

En bror som kom på møtet til nogen troende, blev spurt om hvem som hadde sendt ham. De mente å få rede på hvilket parti eller hvilken misjon det var som hadde sendt ham. Han svarte at det kom de nok til å merke på hans vidnesbyrd. Og dermed mente han at de skulde få merke at det var Gud som hadde velsignet ham og sendt ham.

Kristus er yppersteprest efter Melkisedeks vis, og vi er alle prester efter Melkisedeks vis. Hvem og hvad er vi? Akkurat det som Gud har gjort oss til, ifølge et uforgjengelig livs kraft. Nettop det som vi i praksis viser oss å være. Dersom nogen uten nærmere forklaring utøver hyrdetjeneste så det forslår, eller underviser i Guds ord og lov så det riktig lyser op for gudfryktige og sannhetskjærlige sjeler, da viser det sig jo at vedkommende er hyrde eller lærer i menigheten, på Melkisedeks vis! Det behøver ingensomhelst nærmere forklaring. Tvert imot!

Hvert lem på Kristi legeme er hvad det er, just på samme måte som Melkisedek var hvad han var, og på samme måte som Jesus Kristus var hvad han var. Det viser sig — især på prøvens dag — hvad hver enkelt er.

Alt og alle i den levende Guds menighet skal være, og er, efter Melkisedeks vis! Alt annet er kjødelig og menneskelig; det er menneskeverk. Alt hvad som heter kirkesamfund og prester, ansettelser, almindelige valg, medlemsprotokoller, medlemskort, fast lønn for å tale Guds ord, tiendesystem, og menneskebud og menneskeverk i det hele tatt, er i beste tilfelle efter Arons vis.

Når det står: «Hvor Herrens Ånd er (rådende), der er det frihet,» da er dette nettop på Melkisedeks vis! Og når det heter: «Hvorledes er det altså, brødre? Når I kommer sammen, så har hver av eder en salme eller en lære eller en åpenbaring eller en tunge eller en tydning: la alt skje til opbyggelse!» da er dette i sannhet på Melkisedeks vis! Enhver tjener med det han har fått av Gud, i egenskap av det Gud har gjort ham til — uten menneskelig innblanding eller tilsetning.

Velsignede prestedømme! Velsignede tjeneste! Velsignede liv! Velsignede måte å ha det på!!!