Satans kraftigste og mest ødeleggende våben er å sette splid mellem dem som hører sammen. Hvorav kommer all striden og ufreden blandt Guds folk? Jo, av de syndige lyster som fører krig i deres lemmer. Jak. 4. 1 og 2. Lyster til hvad? Til å utøve makt og innflytelse, til å få rett, til å få sin vilje igjennem, til å være førstemann og størstemann, til å vise sig som den klokeste o.s.v. Summen av dette er: lyst til tom ære. Gal. 5, 26. Når det er splid, er man ikke tilbøielig til å ville erkjenne denne sin synd. Istedenfor å erkjenne det som synd, gir man det forskjellige andre smukke, men falske, navner. Er man riktig trettesyk og æresyk, finner man alt mulig egnet som stridsspørsmål. Jeg leste nylig et amerikansk skrift som vidnet om en hårdnakket strid mellem to partier om hvorvidt det er riktig (ja kristelig) å døpe folk i Faderens, Sønnens og den Hellige Ånds navn som Jesus befaler i Matt. 28, eller å døpe dem i Jesu navn som Peter uttrykte det i Ap. gj. 2. For traktatens utgiver er det livet om å gjøre at man kun døper til Jesu navn, og hele hans parti har til og med tatt sitt navn derefter!!! I motsetning til «pinsefolket», som han skriver så hårdt imot, kalles hans eget parti for «Jesu navn folket.» Så strider man da i Guds navn likesom for Guds og evangeliets rett og ære, mens det i sannhet er de syndige lyster som fører krig i deres lemmer. Det er for egen rett og ære de strider, og ikke, som angitt, for Guds ære. Hvad strides det da egentlig om? To ting som er ett og det samme, to ting som betyr det samme og virker det samme, nøiaktig det samme, to uttrykk som begge er bibelske. Man strider kun om bokstaver. Når en mann døper til Faderens og Sønnens og den Hellige Ånds navn, da døper han jo til Jesu navn; for Jesu navn er Sønnens navn, og når en annen døper til Jesu navn, da døper han jo til Sønnens navn som igjen er ett med Faderens og den Hellige Ånds navn. Begge deler betyr det samme, og det menes det samme og virkes det samme, og begge deler er bibelske. Så på det blir det ingensomhelst forskjell. Men det blir en himmelskrikende og evigvarende stor forskjell på enten det er splid og all urede som følger derav, eller man er enige og holder fred med hverandre som skriften formaner til. Skriftens ord om stridigheter kan ikke bli sterkere enn de er: «De som gjør sådant (fiendskap, kiv, avind, vrede, stridigheter, tvedrakt, partier) skal ikke arve Guds rike.» Gal. 5, 19—21. Splid er en ødeleggende, bloddryppende, pestlignende synd, som det aktes alt for lite på, ja som av de fleste Guds barn ikke engang regnes for synd. Det trenges ekstra undervisning, prediken og formaning angående denne forferdelige synd. Partier er av djevelen. —Elias Aslaksen.