Hebreerbrevet 1. kap.

Brevet til Hebreerne.

V. 1. Efterat Gud fordum hadde talt mange ganger og på mange måter til fedrene ved profetene, så har han i disse siste dager talt til oss ved Sønnen.

Jesus sier: Jeg vil ikke efterlate eder farløse. Jeg kommer til eder. Joh. 14, 18. Han kommer til oss ved Sannhetens Ånd. Talsmannen, den Hellig-Ånd, som Faderen skal sende i mitt navn, han skal lære eder alle ting, og minne eder om alle ting som jeg har sagt eder. Fordum talte Gud på mange måter ved tegn og undere, men nu taler han kun gjennem Sannhetens Ånd, som tar det han hører av Sønnen og meddeler oss.

V. 2. Som han har satt til arving over alle ting, ved hvem han og har gjort verden.

Når en så mektig arving taler, da skulde det vel lønne sig å høre efter. For meningen er at du og jeg skal bli medarvinger. Og det blir vi ikke uten å høre efter ham som taler fra himlen. Gud har gjort verden ved sin Sønn. Det er da klart at han ikke senere overlater den til nogen annen.

V. 3. Han som er avglansen av hans herlighet og avbilledet av hans vesen og bærer alle ting ved sin krafts ord.

Alt blir opholdt ved ham, likesom alt er skapt til ham. Den som har sett Sønnen og den måte å være på som han var, han har også sett Faderen. De to er uadskillig ett. Blir vi da ett med Faderen og Sønnen, så får vi også avglansen av hans herlighet og blir dannet til avbilledet av hans vesen. For lider vi med ham, da skal vi også herliggjøres med ham. Her er håp og fremtid.

Efterat han nu har gjort renselse for våre synder, har han satt sig ved Majestetens høire hånd i det høie. Det er opstandelseskraften som har ført ham dit op. At han har satt sig ved Majestetens høire hånd, vil si at Gud bruker ham som Talsmann for å fremføre sin vilje til menneskene gjennem den Hellig-Ånd. Gud taler til oss ved Sønnen, som griper inn i alle livets forhold. Han overbeviser verden om synd, rettferdighet og om dom. Når samvittigheten blir urolig, da er det Sønnen som taler, da er det ting å rette på.

V. 4. Og er blitt større enn englene som han har arvet et herligere navn fremfor dem.

Jesu navn er kjent ut over hele jorden. Ikke så med englene. I Jesu navn kan en fattig synder få tilgivelse. Ikke så med englene. I Jesu navn kan en tilgitt synder få seier over synden og vokse op til ham som er hodet for menigheten. Den som har øre, han høre hvad Ånden sier til menigheten. En slik sjel kan seire over synden. Det ser vi av Åndens tale til de syv menigheter i Lilleasien.

V. 5. For til hvem av englene har han nogen tid sagt: Jeg vil være ham en far, og han skal være mig en sønn?

Englene har aldri hatt kjød og blod som oss mennesker, men det har Sønnen. Det var i kjød og blod at Jesus blev fristet. Det var der han opgav sin vilje for å gjøre sin Faders vilje. Joh. 5, 19. 5, 30. 6, 38. 7, 18. Hvem av englene blev åpenbaret i kjød? Ingen. Det er i kjødet motstanden mot Guds vilje ligger. Det var derfor Gud måtte sende sin Sønn i kjød for å overvinne denne vilje — egenviljen. Guds vilje blev åpenbart mennesket ved loven, men det var umulig for loven å få gjennemført Guds vilje. p. gr. av kjødets skrøpelighet. Men nu er det mulig, da Gud har sendt sin Sønn i syndig kjøds lignelse og for syndens skyld og har fordømt synden i kjødet. Rom. 8, 3. Dette gir kraft til oss, så lovens krav kan bli opfylt i oss, vi som ikke vandrer efter kjødet, men efter Ånden.

Begynn å vandre i Ånden stikk imot ditt eget kjød, da vil du fryde dig over, at Jesus Kristus blev åpenbart i kjød og fordømte synden i kjødet. Det blir en langt større frelse enn dette om «å synde og få nåde (tilgivelse)». Seiren skal vinnes i tankelivet, før det blir syndig gjerning.

Hvem av englene har vel utført et så veldig verk? Og til hvem av englene har han vel sagt: Du er min sønn. Sønnen utfører Guds vilje i kjød inntil blodet, ja korsets død. Ingen av englene er blitt prøvet på denne måte.

V. 6. Men når han atter fører den førstefødte inn i verden, sier han: Og alle Guds engler skal tilbede ham. Her kommer forskjellen tydelig frem. Her får vi se verdien av å ha vært åpenbart i kjød. Alle Guds engler, som aldri har vært i kjød, skal tilbede ham.

Og du som fornekter Kristus åpenbart i kjød, hvad vil du si på den dag? Din uvidenhet i denne sak skal ikke hjelpe dig. Måskje alle Guds tilbedende englers forhold til Sønnen på den dag vil få overbevist dig om din store feiltagelse og vantro.

V. 7. Og om englene sier han: Han som gjør sine engler til vinder og sine tjenere til ildslue.

Gud bruker sine engler til ytre tjeneste, enten som forsvar mot ytre vanskeligheter eller til straff over ugudelighet. Men til indre tjeneste bruker Gud Sønnen, da englene ikke er kjent på den nye og levende vei gjennem forhenget, hans kjød. Derfor begjærer de å få et blikk inn i denne Guds uransakelige visdom. 1. Peter 1, 12.

V. 8. Men om Sønnen: Din trone, Gud, står i all evighet, og rettvishets kongestav er ditt rikes kongestav.

Sønnen er nådd frem til troneverdighet, han er ett med Faderen og vil i all evighet komme til å føre rettvishets kongestav. Hvorfor? Fordi han i kjød og blod var lydig inntil døden, ja korsets død, fordi han ofret sig selv i kraft av en evig ånd. Og fordi han led døden efter kjødet, så har Gud gjort ham levende efter ånden. Ingen makt og intet velde kan stå sig for hans rettvishets kongestav. Den rekker inn i døden efter kjødet og op til Majestetens trone efter ånden.

V. 9. Du elsket rettferd og hatet urett; derfor har, Gud, din Gud salvet dig med gledens olje fremfor dine medbrødre.

Det merkelige er at han som elsket rettferd og hatet urett, alltid skulde kollidere med de skriftlærde og fariseerne, som jo var hin tids øverste religiøse ledere og som satt på Mose stol. Var det da slik, at disse religiøse mennesker var stikk motsatt Mesteren, så de elsket urett og hatet rettferd? Jesus taler aldri så hårdt til folket som til presteskapet. Gang på gang sier han: Ve eder, I skriftlærde og fariseere, I hyklere, I blinde veiledere, I som renser beger og fat utvendig, men innvendig er de fulle av rov og griskhet. I som ligner de kalkede graver, som utvendig er fagre å se til, men innvendig er fulle av dødningeben og all urenhet. Matt. 23. Lukas 11.

Sålenge et menneske befinner sig i mørke, da er også vår tids presteskap bra nok; men aldri så snart man går fra mørket over til hans underfulle lys, da våkner hatet i fariseerne og de skriftlærde. De får ved det åndelige presteskap en forståelse av at deres presteskap kun er menneskelig. Avind og hat stiger op fra kjødets grobunn, det samme hat og den samme avind som korsfestet herlighetens herre, og som senere forfulgte alle hellige, like ned til Hans Nielsen Hauge, og som fremdeles gir sig utslag mot hans hellige. Det er disse folk som i alle dager bærer kunnskapens nøkler, som selv ikke går inn i himlenes rike, og som formener dem å gå inn som vil gå inn. Denne hoved-forhindring gikk Jesus til kamp imot, og det endte med at de slo ham ihjel. De fikk den verdslige myndighet på sin side, og så fikk de satt sin vilje igjennem. Nu i våre dager sitter deres åndsfrender (skjøken) så løst i salen på det røde dyr og er så nær ved å bli vippet av, så de tør ikke forsøke sig mot Guds hellige. Men lysten er der. Dog, tiden er snart inne da det røde dyr som hater skjøken, skal gjøre henne øde og naken, hennes kjøtt skal de ete, og henne selv skal de brenne op med ild. For Gud gav dem i hjertet å fullføre en og samme tanke. Åp. 17, 10 og 11. Da blir der glede i himlen. Åp. 19.

Det er denne barrikade som Guds rikes tjenere alltid har hatt å kjempe imot, når de under sin ferd har elsket rettferd og hatet urett.

Derfor, lyd røsten fra himlen som sier: Gå ut fra henne, mitt folk, forat I ikke skal ha del i hennes synder, og forat I ikke skal få noget av hennes plager! Åp. 18, 4.

Ved å elske rettferd og hate urett blir noget spaltet i vårt liv, så Guds lys og visdom trenger inn. Jesus holdt på med dette hele livet igjennem. Det virket på ham som et åndens sverd som kløvet og delte og trengte igjennem, inntil det kløvet sjel og ånd, ledemot og marg, og det dømte hjertets tanker og råd. Hebr. 4, 12. Dette bragte Guds velbehag over ham, og dette velbehag var for Jesus gledens olje. Og på den måte gikk Menneskesønnen inn til hvilen i en dypere grad enn nogen av hans medbrødre, og gledens olje fulgte med.