Josefs kornlager

Josefs kornlader.

Og da hele Egyptens land led hunger, ropte folket til Farao om brød. Da sa Farao til alle egypterne: Gå til Josef! Hvad han sier eder, skal I gjøre.

Da det nu var hungersnød over hele landet, åpnet Josef alle oplagshusene og solgte korn til egypterne, for hungersnøden var hård i Egyptens land.

Og fra alle landene kom de til Josef i Egypten for å kjøpe korn; for hungersnøden var hård i alle landene. 1. Mos. 41, 55—57.

Josef var meget gudfryktig fra sin tidligste ungdom, og Gud åpenbarte sig for ham i syner og drømmer. Men den gudelige skal bli forfulgt, står det, og det fikk Josef erfare på alle sine veier.

Han blev misforstått og forhatt av sine brødre og måtte lide for sin tro; men i alt dette led han tålmodig og sviktet ikke i sin troskap mot Gud. Gjennem alt det som møtte Josef, lærte han Guds visdom og fikk et skjerpet øre til å høre Guds røst. Denne visdom, som han så dyrt hadde lidt sig til, var det som reddet hele Egypten på nødens dag.

Så lenge det var velstand i Egypten, hadde de ikke noget bruk for Josef og hans visdom. Da var han foraktet og forskutt. Men da hungersnøden veltet inn over landet, kom de og bøide sig for Josef for å få korn, og han blev lovprist for sin gudsfrykt og visdom.

Slike menn som Josef finnes det også idag. Menn som fra sin ungdom av har grunnet på Herrens ord og levet efter det, så det er blitt kjød i dem. De har i all sin ferd stått for Guds åsyn og ikke søkt ære av mennesker. De har nøie beflittet sig på troens lydighet, og da de derved har kjent Guds vidnesbyrd i sitt indre, har det å søke menneskers vidnesbyrd vært foraktelig for dem. Å frykte Gud er begynnelsen til visdom; derfor har disse lik Josef fått stor visdom og Guds kunnskap. Men det er gått med dem som det gikk med Jesus Kristus. Det står om ham at han er den sten som blev forkastet av bygningsmennene, men som er blitt hjørnesten. Disse er også blitt forkastet og foraktet av nutidens bygningsmenn; men de er dog levende stener i Guds hus.

Nu begynner imidlertid hungersnød å komme over landet. Folk våkner op for at det er den aller siste tid og begynner å søke efter Guds rene og uforfalskede ord. De er trette av all den overfladiske forkynnelse, spekket med rørende fortellinger. De søker efter virkelig næring for sin ånd. Nu begynner folk i sin nød å få øie på en fattig og foraktet Josef. Der er det korn og most i overflod. Der er oplagshusene fulle. — Lokalene begynner nu å bli fylt av hungrende mennesker som sluker hvert ord. Vi treffer på mennesker alle vegne som har vært omvendt i mange år; men de sier at de aldri har fått næring for sin ånd i de forsamlinger de har gått. Slike forkomne sjeler fryder sig nu storlig ved Josefs korndynger.

Efterhvert som nu den religiøse forgård tråkkes ned av hedningene, Åp. 11, 2, vil de mest opriktige trenge inn på sine ledere for å få næring. Dette kan man jo ikke i almindelighet gi, og de vil da tilslutt i fortvilelse endelig erkjenne og si: Gå til Josef, og hvad han sier eder, skal I gjøre.