Den som seirer

Den som seirer.

Ham vil jeg gi å ete av livsens tre, som er i Guds paradis. Åp. 2, 7.

Der er mange trær i Guds paradis, også kunnskapens trær er der. Av alle kan man ete, og kunnskapen blir mangfoldig hos det sjeliske menneske. Prester og pastorer vrimler frem under kunnskapstrærne, hvorfra de får sin næring. Men adgang til livsens tre har ingen, uten den som seirer. Det kan man noksom både se og høre i det praktiske liv, hvor religiøse ledere reagerer mot livsens lys inntil både hat og forfølgelse. Og dertil er de jo også satt, fordi de forkaster hovedhjørnestenen i sin åndelige bygning. Dette gjelder såvel idag som på Kristi tid.

Den som seirer, skal slett ikke skades av den annen død. V. 11.

Den annen død er ildsjøen. På felter hvor vi ikke seirer, blir vi skadet av den annen død. Vi kommer ikke frem i opstandelsen fullkomne og hele. Personsanseelse, havesyke, utroskap i Ordets forkynnelse o. s. v., blir opbrendt. Det står ikke for dommens ild, og vi skades av den annen død. Vi kan aldri i evighet få tilbake det tapte. Den annen død har røvet det fra oss. Se derfor hvor uhyre nødvendig det er å seire. Der kreves at vi hører hvad Ånden sier i menigheten, samt at vi er lydige. Den minste utroskap skader oss selv. Og den minste troskap belønnes. Vi får våre gjerninger med som evig eie. Men de gjerninger som vi burde ha gjort og som ikke blev gjort, de er for evig borte. Vi er skadet av den annen død. Ved nu å vandre i troslydighet får vi med oss alle de gjerninger Gud forut har lagt ferdige, forat vi skulde vandre i dem. På den måte blir vi fullkomne og hele i all evighet. Jeg taler her om mennesker som vandrer på Guds vei, og som daglig tar sitt kors op. De som daglig lever i synd, har jo ikke en eneste dag seier. Alt blir fortært av den annen død, selv om de får tilgivelse. De blir frelst nakne som gjennem ild. Ingen gjerning blir med over på den annen side. De er helt og holdent skadet av den annen død, ildsjøen.

Ham vil jeg gi av den skjulte manna, og jeg vil gi ham en hvit sten og et nytt navn skrevet på stenen som ingen kjenner uten den som får det! V. 17.

Den skjulte manna gis hver den som er lydig mot Ordet og Ånden. Den skjulte manna gir livskraft. Den hvite sten er den stenhårde tro som gis hver den som seirer. Stenen er hvit (ren) og hård. Kun den som får denne sten, kjenner sig ett med stenen. Navnet på personen og stenen er ett; for det er hans tro. Ingen annen kan kjenne navnet på stenen.

Ham vil jeg gi makt over hedningene, og han skal styre dem med jernstav, likesom en knuser lerkar. V. 26 og 27.

Egenviljen er hård, og der skal jernstav, jernregimente, til for å knuse den. Når Kristus skal styre, da må alt og alle bøie sig for hans vilje. Jernstaven vil da knuse partivesenet, som er av Satan; for der skal være én hjord og én hyrde. Med jernstaven skal alt overmot og personsanseelse slåes ned. Den som seirer, har selv i dette liv latt sig slå ned av Åndens jernstav, derfor kan han i det kommende liv få makt over hedningene.

Den som seirer, han skal således bli klædd i hvite klær, og jeg vil ikke utslette hans navn av livsens bok, og jeg vil kjennes ved hans navn for min Fader og for hans engler. 3. kap., v. 5.

Og det blev henne (bruden) gitt å klæ sig i rent og skinnende fint lin. For det fine lin er de helliges rettferdige gjerninger. Åp. 19, 8.

Hvite klær fremkommer ved troslydighet efter Åndens virkninger. Den som seirer, må nødvendigvis få hvite klær. Det å seire er å seire over sin egen vilje og over sin egen person, så Guds vilje får råde i vårt liv. Hvor dog de mennesker bedrar sig selv og andre, som sier at Jesus har seiret og gjort Guds vilje for oss, så vi kan slippe. Nei, han har levet i Guds vilje for å bane oss en ny og levende vei igjennem forhenget, det er hans kjød. På denne vei får vi ete av den skjulte manna, her får vi den hvite sten og her får vi jernstaven til å styre hedningene med. Troskap og utholdenhet på denne vei gir oss hvite klær og rett til å vandre med Jesus i hvite klær. Som slike vil Gud aldri utslette vårt navn av livsens bok. Det nye navn på stenen er pant derpå.