Vitnesbyrd

Vidnesbyrd av Elias Aslaksen

Du må gå 7000 skritt på veien før du kommer ut på dypet. Denne vei, før du kommer ut på dypet, er altså strandbredden, hvor der er mange stener og meget krunglete å gå. Resten av veien blir svømning. Hvert skritt på veien er noget nytt som du må gå igjennem. Til å begynne med så går det ikke så glatt å fornekte sig selv. Det siste sjelen vil, er å dø bort fra sig selv, det går forferdelig krunglete av og til. Men har man den trang i sitt indre at man vil frem og ut på dypet, da reiser man sig op efter å ha falt, og man går og går inntil man har gått disse 7000 skritt og kommet ut på dypet. Da først er det blitt riktig velsignet å være en kristen.

Når man er kommet ut på dypet, da støter man sig ikke lenger på nogen sten, da er det behagelig alt sammen, der er det ikke krunglete og plagsomt. Alt sammen er fritt, alt sammen er behagelig, da svømmer man i velsignelser. Da er man kommet dit at man takker Gud og Faderen for alle ting. Da er det Guds ord gått i opfyllelse på oss at alle ting tjener dem til gode som frykter og elsker Gud. Der er man ikke plaget av hovmod, knurr, klage, og ikke tar man anstøt, man støter sig ikke mer, man er kommet ut på dypet. Man har fatt del i et ganske og aldeles seirende liv.

Hver gang du lider nederlag, hver gang du blir bitter, hver gang du støter dig på en eller annen, da har du støtt dig. Det å være på dypet vil si å seire alltid på alle sine veier. Da faller man aldri i nogen fristelse, da fullbyrder man ikke kjødets begjæringer. Vrede, knurr, klage, misunnelse o.s.v. det er kjødets begjæringer. Det er kjødets gjerninger, og de er åpenbare. Det er å gjøre synd, og hver den som gjør synd, er syndens træl. Man er træl de 7000 skritt. Til å begynne med så er man bare træl, så blir det mindre og mindre trældom efterhvert som man kommer frem på veien.

Alen for alen og skritt for skritt så elsker vi Guds lov mer og mer. Man elsker ikke fullt og helt Guds lov så lenge man gjør synd.

Megen fred har de som elsker din lov; kjærligheten til Gud er at vi holder hans bud, og der er intet anstøt for dem.

Svømningen som begynner på dypet, er å bli frelst i fra legemets gjerninger. De 7000 skritt før man kommer ut på dypet, er å bli frelst ifra kjødets gjerninger. Legemets gjerninger, synd som jeg ikke visste var synd, ting som ikke er guddommelig, som jeg ikke så, og som jeg ikke forstod, det kommer jeg til ende med når jeg kommer ut på dypet, efterhvert som Guds lys viser mig det.

Når vi lider nederlag, er vi kraftesløse. Når vi kommer ut på dypet og svømmer i velsignelsens vannstrømme, da går vi fra kraft til kraft, fra lys og til lys. De 7000 skritt går alt fra nederlag til å stå op igjen, fra kraftesløshet til kraft. Livet på stranden er ett slags liv, livet på dypet er et annet slags liv. På dypet er det såre velsignet.

Om man er kommet på dypet eller ei, det kan de vi omgåes, så nogenlunde fortelle. De du lever sammen med, av dem kan vi få vite enten du er kommet på dypet eller ei. Å finne en sjel på dypet det er noget yderst sjelden dessverre. Når man har vært omvendt nogen få år, da vilde det vært rimelig at man var på dypet, ikke at man følte at man var der, men at man vidnefast var der. Hvorfor allerede efter nogen få års forløp? Fordi at nogen få år er mere enn nok til å komme ut på dypet. Når vi er kommet ut på dypet, så er det en lang og velsignelsesfull vei igjen.

Vi må drive på av alle livets krefter, vi må lese og kjempe og be, så svetten renner, for å komme hurtigst mulig ut på dypet. Det er meningen at du skal komme dit i begynnelsen av ditt kristenliv. De fleste sjeler kommer aldri dit så lenge de lever. Du må trenge dig inderlig inn på Gud, og be ham forbarme sig over dig, så ikke du også må være en av dem som aldri kommer ut på dypet. Gud har kalt oss til ikke å synde, det er rene ord, det er ikke til å ta feil av. Det er ikke noget menneske som behøver å gjøre synd. Når du faller i synd, må du si til dig selv: «På’n igjen, snart er jeg på dypet.» Da profeterer du om seier og fremgang, og det behager Gud. Slik gjør en som har tro. Han sier: «Bare vent, bare vent, snart er jeg på dypet, takk og lov og pris.»

Kunde du bare tro, så skulde du se Guds herlighet. Når du har gått 7000 skritt, da er du på dypet. Det kommer så meget motgang, og det kommer så meget leit, og du støter dig, men bli ikke trett, snart er du på dypet. Joh. ev. 4. kap. 14. vers. Altså vi begynner å drikke av det levende vann, og så får vi slukket vår tørst. Vi får ikke slukket vår tørst helt med en gang, vi må stadig drikke av kilden efterhvert som vi lider nederlag. Det vann som vi drikker, blir tilslutt en kilde innen i oss, som velder frem til evig liv. Ut fra dig velder kilden frem, og da kan dine medmennesker komme til dig og drikke vann som velder frem ifra dig. — For en veldig sak, for et veldig kall, for en veldig frelse! — Den som er på dypet, behøver ikke å gå nogensteds for å drikke, han har kilden i sitt indre. Tenk å få livsens kilde innen i sig. Da er du blitt ett med Kristus. Kristus er livsens kilde. Jeg skal si det lønner sig å trenge sig inn på Gud, når det er slike kolossale ting å opnå. Det er bare én kilde med levende vann, og det er Kristus, og du kan bli ett med ham slik at livsens kilde flyter ut ifra dig.

Joh. ev. 7. kap. 37—38 vers. Hvad er det som er strømme av levende vann? Det er at du elsker alle, du er ydmyk, at du alltid er takknemlig, alltid tilfreds hvordan det enn går, at du alltid velsigner, at du alltid er saktmodig, alltid ved godt mot, alltid glad, da er du på dypet, da har du drukket så meget av det levende vann at det er blitt en kilde innen i dig, vers 39. Det er sannhetens ånd som fremtvinger dette velsignede liv. Det er en ting som gjelder for oss alle, og det er å bli fylt med den Helligånd.

La det være vårt motto at — på dypet skal jeg såsant Gud lever. — Det er bare om å gjøre at du selv vil. Be natt og dag.