Ved jordens lavere deler

desember 1934

Ved jordens lavere deler.

Ef. 4, 9.

Nu kan vi prise Jesus Kristus som det centrum hvorom både fortid, nutid og fremtid dreier sig. Moses og profetene vidnet om ham før hans komme til jorden, og den Hellig-Ånd vidner om ham efter hans bortgang.

Men, hvem kjente ham vel i hans kjøds dager, og hvem kjenner ham vel nu i vår tid, når han åpenbares i kjød i en eller annen person?

Kjennemerket på ham, hvorsomhelst han åpenbares i kjød, først og fremst i sitt eget jordiske legeme, dernæst i det kjød som blir tilkoblet ham, er dette:

Foraktet var han og forlatt av mennesker, en mann full av piner og vel kjent med sykdom; han var som en som folk skjule sitt åsyn for. Es. 53, 3.

Dette er jordens lavere deler. Dit ned når ingen uten sann gudsfrykt.

Avgrunnen.

En lasaron kan velte sig i syndens søle, så han stuper i avgrunnen, han vet ikke å komme op igjen. Det samme dyp kan hver den stupe i som har et hjerte opøvet i havesyke, så denne sykdom driver ham både til mord og ran, så han tilslutt gjør sig selv ufrelsbar. Samvittigheten dødes år efter år underveis til avgrunnen, og så har han tilslutt ingen samvittighet, men er nådd bunnen, avgrunnen.

Men det er ikke jordens lavere deler. Det er ugudelighetens laveste deler. Underverdens dødskammer og avfallskasse.

Det er mellem jordens lavere deler og avgrunnen at alt og alle beveger sig.

Laodikea.

Fordi du sier: Jeg er rik og har overflod og fattes intet, og du vet ikke at du er ussel og ynkelig og fattig og blind og naken. Åp. 3, 17.

Menighetens engel i denne by hadde søkt sitt eget. Han var som menneske diplomat til å dra jordiske fordeler ut av sin stilling som religiøs leder. Men nu står han likeoverfor Mesteren og får sin dom, at han er blind og naken. Han hadde alt fått sin lønn. Noget skritt ned til jordens lavere deler hadde han aldri tatt. For hans anseelse i menigheten vokste fra dag til dag. Gaver som gjør blind, gjorde ham aldeles blind, så han tilslutt ikke kunde se noget. Når han sier: Jeg er rik og har overflod og fattes intet, da var all denne rikdom kjødelig rikdom og velvære. Menigheten i Laodikea var blitt til ved apostlenes arbeide; men denne mann høstet utbyttet.

Paulus sier om sig selv: For mig tykkes at Gud har vist oss apostler frem som de ringeste, som dødsdømte; for et skuespill er vi blitt for verden, både for engler og for mennesker. 1. Kor. 4, 9.

Sammenlign nu ham med menighetens engel i Laodikea, med ham som hadde overflod og fattedes intet, velnæret, blind og ussel og ynkelig. Men på en måte var han ikke blind, ikke uduelig: Han var dyktig til å presse penger ut av menigheten. Og dessverre, han har mange efterfølgere av idag: Tykke, velnærede, blinde og nakne, men som selv sier sig å være rike og mette og å ha i overflod.

Ved å følge i Mesterens fotspor mot jordens lavere deler blir vi mer og mer ensomme. Trenger mindre og mindre av denne verdens gods og ære. Vi blir mer enkle i ord og lære, levesett og manerer. Verdens charme som tilhører denne verdens gud, blir borte. Storaktigheten forsvinner og dermed også anseelsen. På denne måte fikk Jesus et utseende som ingen hadde lyst til. Es. 53, 2. Likedan gikk det apostlene. Paulus arbeidet med sine egne hender for ikke å ligge korintierne til byrde. Antar de andre apostler også fikk lide savn av alle slags på sine reiser. Men menighetens engel i Laodikea var rik og mett og hadde i overflod. Han var fastboende og kunde utnytte anledningene. Han tok sig sikkerlig ivare for å følge Jesus til jordens lavere deler. Dertil var han altfor meget optatt med jordlivets velvære.

Overalt hvor en stor og vesentlig del av arbeidet består i pengetiggeri, kan du være forvisset om at der står en Laodikea engel (predikant) bakom. Han sier sig alltid å være rik og mett, men ak, hvor jammerlig, ussel, fattig, blind og naken han er.

La oss vokte oss i dager som er og kommer, at der ikke også blandt oss skal fostres «Laodikea engler». Det var apostlene som stiftet menigheter under tidenes trengsler, det var dem som fikk lide. Det var banebryterne som fikk ta støten. Andre kan gjerne frådse «Laodikea» på deres bekostning.

Litt øiensalve vil avklare synet både hos englene (forstanderen) selv og de som pleier ham.

Se jeg står for døren og banker! Jesus stod utenfor Laodikeamenigheten. La oss se til å beholde ham innenfor. Jesus selv hadde ikke det hvortil han kunde helle sitt hode. Men hvordan har ikke paver, kardinaler og prælater av alle slags laget levebrød og fete embeder på hans bekostning. Likeså statskirker og småkirker samt frie forsamlinger og predikanter. «Laodikea» blomstrer alle vegne og dets engler er blitt mangfoldige. Derfor er gudfryktighetens skinn stort i våre dager, men hvor er kraften?

Jo, den finnes kun hos de Jesu Kristi efterfølgere som er underveis med ham mot jordens lavere deler.