De troendes enhet

De troendes enhet.

Kom derfor ihu, at I som fordum var hedninger i kjødet og blev kaldt uomskårne av den såkalte omskjærelse på kjødet, den som gjøres med hånden, at I på den tid stod utenfor Kristus, utelukkede fra israels borgerret og fremmede for paktene med deres løfte, uten håp og uten Gud i verden.

Men nu, i Kristus Jesus, er I som fordum var langt borte, kommet nær til ved Kristi blod. Ti han er vår fred, han som gjorde de to til ett og nedrev gjerdets skillevegg, fiendskapet, idet han ved sitt kjød avskaffet den lov som kom med bud og forskrifter, forat han ved sig selv kunde skape de to til et nytt menneske, idet han gjorde fred, og forlike dem begge i ett legeme med Gud ved korset idet han på dette drepte fiendskapet.

Forlikelsen skjer altså ved korset. Der blev fiendskapet drept mellem jøder og hedninger. Større kontraster finnes ikke. Når nu de troende i våre dager er opstykket i en masse partier, da er det kun ordet om korset som kan gjøre dem alle til ett. Kors over alt kjød og alt partivesen, som er av djevelen. Alt partivesen har sin rot i vantro. Men ordet om enhet på korset har sin rot i tro. For nogen år siden brukte man å reise til Larvik hvert år på enhetsmøte. Men saken er, at man reiste hjem igjen hver til sitt parti, — like partisinnet. Å, hvilken vantro, hvor stort er dog ikke menneskepåfunnet. Tenk lage enhet, når Gud har skapt enhet på korset. En svensk broder sa fornylig, da vi samtalte om enhet i denne forbindelse: Ja, nu har verden stått snart 2000 år siden Kristus, og der er idag flere partier enn nogensinne før. Han trodde virkelig å ha sagt noget rammende, noget overbevisende, ja noget som kunde stå for all motsigelse. Men nu er saken den, at Pauli ord er troens ord, mens vedk. broders ord var vantroens ord. Gud gjør alle til ett som tror korsets ord, som tror at alt kjød er forbannet på korsets tre. Disse blir ett på korset. Dette er troens hemmelighet. Ved tro tråkker de syndens partiskranker ned og enes med sine brødre efter kjødet på forbandelsens tre, og efter Ånden i vandring i lyset. Dette er de helliges samfund. Her er forlikelsen ved død i hans kjøds legeme. Partier er kjødets gjerninger og står jevnsides hor og mord. Gal. 5, 19—21. Partisinn er derfor ikke Kristi sinn; ti Kristus har sin lyst i menneskenes børn og ikke bare endel av disse. Partisinn har for en stor del sin grunn i sorg for næring, oprettelse av nye poster og nye levebrød. Derfor setter man også igang krav på tiende, lønninger, og driver pengetiggeri. Alt er pure vantro; ti Gud vet vi trenger det nødvendige til livets behov, og han har lovet oss det, når vi først og fremst søker Guds rike og hans rettferdighet. Partier skiller Guds folk fra hverandre. Korset gjør til ett. Troen forener, vantroen splitter. De som hører Kristus til har korsfestet kjødet med dets lyster og begjær, Gal. 5, 24. La oss holde oss til Guds ord; ti det er troens ord. De som lager partier, gjør kjødets gjerninger; men kjødets gjerninger er åpenbare djevelens gjerninger. Det er altså pur ugudelighet å lage partier. Man binder sjelene og holder dem borte fra andre Guds folk, ja advarer endog for å høre på sådanne, som måskje hadde i opdrag å føre dem langt videre frem i Kristus Jesus. Man lever av menigheten og frykter for å miste sine medlemmer, som er selve inntektskilden.

Jesus bad at de alle måtte være ett for at verden skulde tro. Men nu lager man partier og tvinger verden til ikke å tro. Hvert parti har sitt pengeskrin å fortrøste sig på. Dersom alle partipengeskrinene blev til ett pengeskrin, da antar jeg partiinteressen blev svekket i sin dypeste grunn. Altså er alt partivesen forbannet, da det hindrer verden i å tro, således splitter Guds folk. På korset drepes partisinnet og vi blir alle gjort til ett. Derfor: Høit op med korset. La ordet om korset komme til heder og værdighet. Det er enhetens samlingsmerke, Guds enhets samlingsmerke, hvor Gud alene får æren og alt kjød er forbannet.