Partier

Partier.

Partier hører med til kjødets gjerninger, Gal. 5. 19—21. Vi ser jo tydelig at det her står i klasse med hor, mord og trolldom. Partier er altså så ondt som det kan bli. —

Den almindelige vane og mening gjør at man ikke forstår hvor ilde det er. Ja, man har ikke engang anelse derom. Man er til en viss grad undskyldt. Der er formildende omstendigheter.

Næsten alle troende tilhører jo ett eller annet parti, og er ganske ubekjent med at det skulde være noget forbryderisk i det. Nogen står i statskirken, andre i metodistkirken, nogen i baptistkirken, andre er innskrevet i en pinsemenighet o.s.v.

Istedetfor å betrakte alt dette partivesen for dårlighet og skam, pleier man heller å sette sin ære i å tilhøre et sådant parti. Man setter altså sin ære i å gjøre kjødets gjerninger!!! Hver især av disse «samfund», leire, partier, eller sekter er en del eller part av kristendommen.

Den ene delen er her og den annen der; den ene delen har ikke med den andre å gjøre. Den som er metodist, er jo slet ikke baptist; og den som er baptist, er jo på ingen måte metodist. Efter ordet om at vi er Kristi legeme og lemmer, samt hverandres lemmer, blir jo dette vederstyggelig sønderskjærende!!!

Enten man hører til et stort, anerkjent parti, eller et lite, foraktet parti — blir like galt; ti man er i begge tilfeller med på å stadfeste det vidnesbyrd at Kristus er blitt delt op i flere deler! Og dette er et falskt vidnesbyrd! Jeg må også spørre som Paulus: «Er Kristus blitt delt?» 1. Kor. 1, 13.

Det er altså galt å tilhøre et kirkesamfund? Ja, så sandt som hor, mord og trolldom er galt! Se igjen Gal. 5, 19—21. — Jeg bør altså skrive mig ut? sier du. Ja, på denne dag om du hører Guds røst. Jeg, for min del vil si med all frimodighet: Heller dø enn å være medlem av et parti!

Nogen kunde si: Men dere er da et parti dere også? Dere heter jo smithianer eller smiths venner? Nei, ingenlunde! Det er kun hvad andre finner på å kalle oss.

Se Ap. gj. 24, 14. Vi har ingen innskrevet og ingen utskrevet, 2. Kor. 3, 3, og står til tjeneste for alle og er tilgjengelig for alle uten å kreve tilslutning til hverken lærebegrep eller skikk og form. Vi krever ikke énhet i tro på Guds sønn, for å ha samfund med andre. Se Ef. 4, 13.

Man kunde også si: Men hvad du enn sier eller ikke sier, så er dere nu et parti allikevel!? — Ja, det er sandt og visst! All ting er dobbelt! Det ene er sandt. Men det annet er også sandt! Der star skrevet, og der står atter skrevet. Hvad står der skrevet? Jo, at partier er kjødets gjerninger: synd! Hvad står der atter skrevet? Jo, at «der må være partier iblandt eder, forat de ekte kan bli åpenbare iblandt eder». 1. Kor. 11, 19.

Var det riktig, vilde der alltid være to partier blandt Guds folk, men heller ikke flere: de ekte og de uekte (Hebr. 12, 7 og 8), den frie kvinnes barn og trellkvinnens barn (Gal. 4.), de som seirer og de som aldri får seier, de som av hjertet elsker å gjøre rettferdighet og de som kun fortrøster sig til Kristi rettferdighet.

Benådning og syndernes forlatelse og dermed frelse fra fortapelsen kan man få innenfor partiene (sektene); men full seier over kjødets gjerninger kan man nødvendigvis ikke få der, all den tid partier hører med til kjødets gjerninger. Det vilde jo bli selvmotsigelse. Vil man være fullkommen, må man være fri for alle partier, så man hverken er metodist eller baptist eller pinsevenn, men er en kristen, en Jesu Kristi lærling, et Guds barn, et lem på Jesu Kristi legeme og tilhører den levende Guds menighet, hverken mere eller mindre.

Vi må lære å bedømme denne sak (likesåvel som andre saker) slik som Gud og hans ord bedømmer den. Vi er jo lærlinger. Også dette må vi lære.