521. Stevnet i Nesbyen 1935

Se, med rettferdighet skal kongen regjere, og fyrstene skal styre etter rett. Og enhver av dem skal være som et skjul for været og et ly mot regnskyll, som bekker i ørkenen, som skyggen av et veldig fjell i et tørstende land.

Da skal de seendes øyne ikke være blinde, og de hørendes ører skal være lydhøre Es. 32, 1 og flg.

Akkurat som det står her, går i oppfyllelse på oss. Det er kongen som regjerer på våre stevner. Det er Jesus Kristus som ved sin ånd leder det hele. Det kan vi forstå derav at våre stevner nå i 25 år — flere ganger i året — har vært velsignet fra begynnelsen til enden. Når det heter at fyrstene skal styre etter rett, da betyr det at hver og en av dem hører etter hva Guds Ånd virker i dem. Da blir vi som et skjul for været og et ly mot regnskyll o.s.v.

Fra Vestlandet kom det mange venner: Fra Bergen 27 og fra Molde og Måløy 27. Mange eldre brødre kom fra Østlandet med hele biler fylt med venner forøvrig. Lokalet på Nesbyen er jo nokså stort, men på aftensmøtene når også bygdens ungdom strømmet inn, var det fylt til langt ute i gangen.

Det vokser opp nidkjære Herrens tjenere iblant oss, især av de yngre brødre. Og de er fulle av ånd og liv. Dette smitter på ungdommen som blir dradd med av alvorets glød i forkynnelsen. Etter stevnet dro Sigurd Bratlie, Aksel J. Smith, Johannes Kronstad, Ronald Henriksen og Elihu Pedersen av gårde i bil til Flisa, Trysil, Koppang o.s.v. Blant disse unge brødre er det evangelister og lærere samt musikalske krefter. Må Gud velsigne deres misjon, så Norges land må bli fylt med Guds lys og kunnskap, for deres oppgave er å opplære folket til å forsake syndige lyster og å tro på Gud.

Møtene under stevnet var særlig velsignet. Flere syke ble bedt for, og mellom møtene kjempet noen seg igjennom til Åndens dåp. Br. Elias Aslaksen døpte ca. 20 av vennene i elven der oppe.

Nå har vi hatt stevner i Nesbyen hver sommer i 9 år, og jeg tror ungdommen der oppe i dalen har fått en god forståelse av hva det gjelder, likesom de for sine øyne hele året igjennom ser søstre hvis rene ferd er til pryd for både læren og Kristi evangelium.

Brødrene Karl Pedersen og Rudolf Schwaiger fulgte med til Måløy og Bergen. De benytter ferien i Guds tjeneste.