517. Påskestevnet 1925

Det ble i år på en måte to stevner i påsken, idet mange av dem som overvar skjærtorsdags- og langfredagsmøtene reiste hjem lørdag, og mange nye kom igjen lørdag aften for å overvære påskedagsmøtene. Dog, venner fra Hallingdal og andre fjerntliggende trakter fikk 5 stevnedager. Fra Danmark møtte søster Anna Holtze.

Det ble talt meget om å holde ut i trengsler og allehånde lidelser.

Likeså om ikke å haste med å fremføre et ord for Herrens åsyn. At man i de første år ikke var dugelig til tjenesten før man var prøvd og hadde ridd av noen stormer, likesom heller ikke Israel skulle ete av sine nyplantede trærs frukt hverken det første, det annet eller det tredje år. Dog burde enhver vitne om hva Gud hadde gjort for dem, enten de var nybegynnere eller eldre. Men å fremtrede som lærere passer seg ikke for nybegynnere, da de har så meget å stri med i sitt eget kjød, og det de ville kunne yte var visselig ikke meget annet enn kjød med blod i, om hvilket det heter, at man ikke skal ete det. Det var velsignet å høre de yngre avlegge vitnesbyrd om, at de tok til seg dette som en meget berettiget tilrettevisning, og de erklærte for hele forsamlingen at de som yngre ville rette seg etter de eldre. Det var som om alle fikk føle sødmen av hva det vil si å refse for et hørende øre. Må Gud velsigne disse ærlige, elskelige og gudfryktige sjeler. Går de frem sådan, så vil de snart bli dyktige Herrens tjenere.

Forøvrig kan sies, at enheten og inderligheten blant vennene blir større for hvert år som går. Det er rent påtagelig å se hvor de elsker hverandre og hvor deres ansikter lyser når de treffes igjen etter et langt fravær.

Det var satt opp fordeling for rengjøring hver morgen, og alt gikk for seg med en presisjon så det var en lyst å se på. Kl. 8 1/2 hver morgen var alt rent og i orden, bordene dekket og Pauline Borgersen, som var stevnets kokke, hadde kaffe ferdig. Vi hadde møter hver dag kl. 10 1/2 fmd. og 5 emd. og Guds dype fred og velsignelse hvilte over det hele.

Men hva er nå hemmeligheten ved denne håndpåtagelige enhet??? Jo, for det første er det den idelige forkynnelse av kors og død over alt kjød, for det annet er det, at dette kors blir realisert i livet, og for det tredje er det den kjærlighet som kommer til syne når hver især setter sitt eget kjød ut av betraktning. Det nytter ikke å ville ta seg godt ut i kjødet. Dette er hemmeligheten til den dype enhet.

Grunnet de trange tider, og at det vil falle lettest og billigst for vennene å samles på Horten, hvor man jo har et prektig hus å samles i, så var stemningen for også i pinsen å holde stevne på Horten. Om Gud vil samles vi da atter til stevne på Horten i pinsen. Vel møtt i korsets ånd og Herrens frykt.