508. Påskestevnet 1940

i Drammen ble et gagnlig stevne på mange måter både til tukt og trøst. Der ble talt om å kalle seg troende, men fornekte Gud med sine gjerninger, om å ha fått Ånden, men ikke å leve og vandre i ham.

Det levittiske og melkisedekske prestedømme ble klart og greit fremlagt — skyggen og virkeligheten.

Bare det å se brødrene blir til velsignelse. Man kjenner åndssamfunnet og den inspirasjon som strømmer ut derfra.

Det var samlet ca. 400 mennesker i Turnhallen fra byene og landdistriktene rundt omkring. En masse gode vitnesbyrd som vitner om fremgang og iver i gudsfrykt. Man skulle tro at den harde føde skulle jage bort ungdommen, men nei, tvert imot, ungdommen strømmer til stevnene og trives utmerket godt. Verre er det med eldre folk, de er mer ømskinnet, dersom de da ikke har vært frelst fra ungdommen av.

Vi har fem unge brødre som er ute og forkynner Guds ord. De var alle til stede og talte Guds ord. Likeså br. Elias Aslaksen med mange flere eldre brødre som i årrekker har gjort en velsignet og stø tjeneste som menighetsforstandere på de forskjellige steder, hvor Gud har satt dem.