499. Nyttårsstevnet 1938/39

Nyttårsaften var vi samlet i K. F. U. M. i Møllergaten 1. Det var velsignet å se vennene igjen. De unge brødre kom fra Sør- og Vestlandet, hvor de har arbeidet til stor velsignelse.

1. nyttårsdag hadde vi Losjens store sal ved festningen. Det var samlet ca. 500 mennesker — mest venner. Om formiddagen ble det vitnet om: Kom til ham den levende sten, som vel ble forkastet av mennesker, men er utvalgt og kostelig for Gud. 1. Pet. 2, 4. Og bli også I oppbygget som levende steiner til et åndelig hus, et hellig presteskap til å frembære åndelige offer, som tekkes Gud ved Jesus Kristus.

De som skulle komme til den levende sten, var mennesker som hadde fått sin synd tilgitt; for det heter i 1. kap. v. 18: For I vet at I ikke med forgjengelige ting, sølv eller gull, ble løskjøpt fra eders dårlige ferd, som var arvet fra fedrene.

Det er altså folk som er kommet til troen, som skal komme til Ham, den Levende Sten, for selv å bli levende stener. En sten er hard. Den tåler å bli pekt på og tatt på. Jesus var en fullkommen levende sten. Denne sten kunne man gjerne prøve ved alle midler. Den sviktet ikke. Om presset ble hardt, så ble han ikke fornærmet, ikke bitter. Han ga som sten ikke etter en halv millimeter.

Men hvordan er mennesket? De knurrer og klager over den minste ting. Tar man på dem, så er de bløte som grønnsåpe. Det blir øyeblikkelig dype fingeravtrykk.

Fra denne bløte tilstand skal vi gå over til å bli steinharde som Mesteren selv. Det er med slike steiner templet skal bygges. Dette er det hellige presteskap, som kan frembære åndelige ofre. Her kan enhver prøve seg selv. Man kan være en nokså hard sten, men dersom sorg for næring, selviskhet eller noe annet av syndens vesen sitter igjen i steinen, da er den ikke helt igjennom levende hard. Alt fra det gamle menneske må dø i steinen, da blir den levende og hard. Derfor blir det sagt om alle de som begynner å bli steiner, at de er så harde. En velsignet hardhet mot synd og menneskelighet.

Gud står i Guds menighet; midt iblant guder holder han dom. Salme 82, 1. Også Jesus sier: Står det ikke skrevet i eders lov: Jeg har sagt: I er guder? Joh. 10, 34.

Det kan ikke sies om nybegynnere i Kristus at de er guder, skjønt de vel har den guddommelige spire i seg. Men når man har vokst seg frem i Ånden ved tro og lydighet til å ha fått del i guddommelig natur, 2. Pet. 1, 3—4, så den levende steins hardhet kjennetegner oss, da kan det sies om oss: I er guder. Men også blant slike guder holder Gud dom. Det kommer av at vi har meget mer å lære, mer å frelses fra i vår helliggjørelse og likedannelse med Sønnens bilde.

Så ble det talt om Job 35. Elihu, den prektige unge mann, sier til Job: Om du synder, hva gjør du ham med det? Og er dine overtredelser mange, hva skade volder du ham?

Ja, her har vi noe å tenke på. Om du blir full av Satan og raser mot Gud, hva skade gjør du ham. Mon det ikke er deg selv det går ut over. Jesus så Satan fare ned fra himmelen som et lyn. Om du setter deg i forbindelse med onde ånder og synder storlig, hva gjør du Gud med det?

Er du rettferdig, hva kan du gi ham (Gud), hva mottar han av din hånd? V. 7.

Mon det ikke er til vårt eget gagn at vi er rettferdige? Jo, visselig!

V. 8. Bare for et menneske, din likemann, kan din ugudelighet ha noe å si, og bare for et menneskebarn din rettferdighet.

Ja, slik er det. Vår likemann kan gjøre oss ondt, når han synder mot oss. Men jo mer vi blir guder, harde levende steiner, desto mindre kjenner vi til ondskapen fra menneskene. Det preller av.

Om du er rettferdig, da vil du glede din likemann aller mest, men også de levende harde steiner, gudene, vil glede seg. Dog med frykt, da de vet om at veien fremover er smal, lang og full av prøver. Selv for den mest oppriktige er den vanskelig. Derfor kan de ikke som nybegynneren (likemannen) overgi seg til stor glede over nybegynnerens rettferdighet. Også her vil kunnskapen bringe smerte, der hvor nybegynneren jubler i all sin uvitenhet.

1. nyttårsdags ettermiddag var det mange vitnesbyrd av brødre og søstre.

Et velsignet nyttår ønskes eder alle.