476. Bededagsstevnet 1935

Vi hadde atter et av Gud særlig benådet og velsignet stevne. Lokalet var som sedvanlig propp fullt.

Der ble vitnet om Josef som tok en ed av sine brødre, at de ville ta hans ben med seg opp fra Egypten til det land som Herren hadde tilsvoret Abraham, Isak og Jakob. 1. Mos. 50, 24. Josef sa nemlig: Gud skal visselig se til eder og føre eder opp fra dette land. 2. Mos. 13, 19 og Josva 24, 32.

Gud brukte Josef til å holde et helt folk i live under en langvarig hungersnød, og nå skulle hans døde ben vitne for dem i alle ørkenens vanskeligheter, at Gud visselig skulle føre dem opp til Kanaans land.

Også dette vitner om Kristi jordiske legeme; for hans død bærer vi med oss under vandringen mot vårt himmelske Kanaan. Han har sagt: Jeg vil ingenlunde slippe og ingenlunde forlate deg. Det er som Josef sa: Gud skal visselig føre eder opp herfra til det land Gud ga Abraham, Isak og Jakob.

Så ble det talt om legemets lover, at alle lemmene har omsorg for hverandre. Når man har ondt i stortåen, da samles alle de øvrige lemmer seg om den. Når en lider mangel, da søker de øvrige lemmer å avhjelpe den. Alt etter Åndens virkninger og påminnelser og formaninger fra Guds tjeneres side.

Alle var enige om at lyset skinner klart iblant oss, men at det er vanskelig å få livet opp i høyde med lyset, så det kunne bli vårt livsens lys.