474. Ungdomsstevnet i Oslo 1935

Det var riktig mange unge samlet denne gang, gudfryktige unge gutter og piker. Det var godt å høre dem vitne og be. En hel del av dem var på stevne for første gang.

Visstnok føltes det ved første øyekast at våre 5 brødre som er ute i evangeliets tjeneste, var fraværende. Men Guds Ånd fyller straks alle savn og all trang. De unge brødre, S. Bratlie, Aksel Smith, Johs. Kronstad, Elihu Pedersen og Ronald Henriksen er nemlig pr. bil og telt i Trysil, hvor de synger, spiller og taler Guds Ord hver aften. Og så har de bibeltimer nå og da for de som er skikket for Guds rike. Det er mange folk og atskillig motstand fra de som holder fårene samlet til sine partier.

Jesus Kristus må få en hard tørn den dag da katolikkere, lutheranere, metodister, baptister, frimisjoner, apostoliske kirker samt venner av Hans og Per og Frans, stormer løs på ham for å utta sin enerett til ham. Godt er det at han først lar det regne svovel og sten fra himmelen samt lar jorden ryste dyktig før han samler sitt rike. Antar partigalskapen dør bort under denne kraftige behandling.

De unge gleder seg imidlertid i Kristi person. Det er de eldre som lager partier for å få noe å leve av. Det føles så trygt å ha navnene innskrevet med penn og blekk i en ministerialbok. Da har man overblikk over hvor mange medlemmer man har, og hvor store inntekter man kan påregne. Alt dette er jo pur vantro og frykt for at Gud skal svikte dem i brødspørsmålet. Ut herfra kan da også det mest underlige fremkomme. En meget gammel predikant innen et av partiene var på et av møtene til våre unge brødre. Etter de sedvanlige taler ble det gitt frihet til hvem som helst å vitne. Men ingen sa noe. Den gamle predikant sa etter møtet at for 40 år siden hadde også han levde mer etter korsets ord; men nå var det sivet mer og mer ut. Han hadde følt seg truffet av Ordet, sa han, og han ønsket de unge til lykke med fred og Guds velsignelse over arbeidet. Neste dag ble det sammenkalt menighetsmøte i det parti hvor den gamle predikant hørte hjemme. Han advarte da sin forsamling på det kraftigste mot de unge brødre han dagen i forveien hadde velsignet.

Slik kan partiskranken gjøre falsk og blind. Vi ser Guds Ord har rett som sier, at partier og misunnelse er kjødets gjerninger. Og de som gjør slikt, skal ikke arve Guds rike.

Jeg vil ønske de unge brødre all velsignelse og fremgang. I kan aldri vente hjelp fra partiene. Hjelpen kommer alltid ovenfra, fra ham som ga sitt legeme. Det er menigheten. Men hans legeme er ikke oppstykket i hundreder av partier. Den som har øre, han høre hva Ånden sier til menigheten. Alle slags bibelskoler blir herved overflødige. Litt norsk til bruk under brevskrivning har man jo lært og kan man lære mer av uten å studere til prest.

Våre navn er innskrevet i himmelen uten penn og blekk, og vi er gjort til et hellig folk, til konger og prester, uten teologisk utdannelse. Dette er Bibelsk. La oss holde oss til den. Alt annet er menneskepåfunn.