458. Bededags formiddag 1932

Jesus kom til verden for å lære oss å gjøre Guds vilje og for å gi oss kraft til å gjøre den. Gud har aldri tenkt å fire på dette at vi skal gjøre hans vilje. Jesus har tenkt å gjøre oss til et lovlydig folk. Kommer vi bort fra budet, så er vi utenom evangeliets mening med oss. Vi ser at det er om å gjøre at vi holder hans bud. Du kan til å begynne med synes at det er trelldom å holde budene, men la det være trelldom da. Vi kommer tilkort og tilkort, og vi blir nødt til å be om tilgivelse. Men vi kommer snart til det resultat, at det ikke bor noe godt i oss selv. Budet er hellig, rettferdig og godt; men det er synden som bor i oss, som gjør at det klikker. Har vi kommet til det resultat, at det ikke bor noe godt i oss, da kommer ånden oss til hjelp. Vi må gjøre vårt aller beste for å komme bort fra synden. Vi må holde hans bud. Er det trelldom for deg så bare trell. Hold Guds bud og gjør hans vilje, så skal du se at Herren er med deg, og han vil gi deg kraft. Det kan ikke nytte å stå imot den Hellige Ånd. Åpne ditt hjerte og la Gud få komme til. Den Hellige Ånd som var lovet Sønnen, er kommet til jorden, og den overbeviser mennesket om synd.

I forgården passerer du syndofferalteret og kobberkaret. Er du lydig der, så går du rett inn i det hellige, og du får kraften over deg. I det hellige står de syv lamper og lyser for deg rett mot forhenget. Er du lydig og tro der, og lar du ånden virke i deg, så går du også gjennom forhenget, og du kommer dit hvor Herren taler fra nådestolen midt i mellom de to kjeruber. Du kommer til Arons blomstrende stav, og du kommer til gullkrukken med manna, og til vitnesbyrdet. Denne vei er åpnet for Kristi person, og den er åpnet for deg og meg også, når vi bare er villig til å miste livet. Nå sier man som så: «Halleluja! Forhenget er revnet,» o.s.v. og tror man kan gå der inn i flokk og følge. Nei, vi må nok passere de forskjellige altere før vi kommer inn i helligdommen. Det koster på å komme inn der, man må miste livet, annen vei fins ikke.

Wetterlund sier så treffende: «I disse dager forsøker man å trolle frelse utenom budet». Nei, det går nok ikke. Elsker vi Gud av hele vårt hjerte, da frelses vi ved budet. Den som vi har kjær, den søker vi å tilfredsstille. Frelsen er nettopp lagt i budet. Derfor står det også: «Jeg vil skrive mine lover i ditt hjerte og i ditt sinn».

Til slutt kan vi stå på Glasshavet og synge Mose og Lammets sang. La oss ta med Moses som man er så redd for, og som ser så kjedelig ut. Han som man helst vil slippe å høre om. Loven var vår tuktemester til Kristus, men når den har drevet meg til korset, da tar vi Moses med på korset. Den som er i Kristus, har korsfestet kjødet med alle dets lyster og begjæringer. Det er så velsignet dette, og vi har det så godt, når vi bare holder hans bud og gjør hans vilje.

Paulus var ansatt som apostel for å forkynne troens lydighet. Vår tjeneste eller vårt arbeid i ånden er ikke av noen verdi dersom vi ikke får brakt sjelene til troens lydighet, slik at Gud får ville og virke i dem etter sitt velbehag.

Det er så mange slags meninger om dette å få ånden. Jeg fikk ånden ved å lyde ånden. Jeg fikk den ikke ved å falle på gulvet eller ved å hyle eller skrike. Jeg gikk på mine to ben blant mange ugudelige mennesker ombord på et skip. Lyd ånden, og slå deg i sammen med ånden i kamp mot lystene i deg. Da kommer du i forbindelse med den rette person, og da får du nok Ånden.

Fil. 3, 3. Paulus forlot seg aldri på sitt eget kjød og heller aldri på noen annens kjød. Man sier jeg har rett og jeg har rett, og vi synes at vi har mange gode tanker og meninger; men det er bare i kjødet alt sammen. Det er lite av dette å overvinne det onde med det gode. Forsøk å ti stille og lide og tåle, så skal du se hvor godt det går. Vi skal tenke i ånden, tale i ånden og svare i ånden. Da skal vi ikke fullbyrde kjødets begjæringer. Jesus var alltid ulastelig når lovens målestokk ble lagt på ham. 4—8 v. — Vi vil vinne Kristus i samme forhold som vi akter alt for skarn — 10. v. — Kristus virker i oss til å ville og utrette etter hans velbehag, da begynner gjerningene. Vi skal kjenne ham og hans lidelsessamfunn. — Når jeg drives av ånden og lyder ånden, da må jeg nødvendigvis lide i kjødet. Når jeg lider med Kristus, skal jeg herliggjøres med ham.

Kristus hadde også det i seg som kunne ha lyst til å bli spart for døden. Han led virkelig døden etter kjødet. Vi har en masse i vårt kjød av utålmodighet, ukjærlighet o.s.v. Dette må vi ete oss igjennom akkurat som kyllingen eter seg gjennom egget. Vi må ete oss gjennom forhenget og inn i helligdommen. Vi skal likedannes med Sønnens bilde. Bare en her og en der blir likedannet. Legg merke til det: Likedannet med Sønnens bilde. Bare bruden blir ham lik. De som er ett kjød med ham, er hans ekte hustru. Her er det ikke snakk om hans folk. Hans folk er alle de som påkaller hans navn. Det er alle de som er i forgården. De som er tempelkristne, skal måles; de er selve legemet. Vi har kraften i oss selv, og dersom vi bevarer kraften, er vi tempelmennesker. Tar vi vare på kraften, da går det bedre dag for dag. Tar vi opp korset hver dag, vil det stadig gå innover og innover.