Stykker og referater i fornyet utgave fra Skjulte Skatter av Johan O. Smith

Johan O. Smith

- 455. Stevnet i Nesbyen, Hallingdal

Stykker og referater i fornyet utgave fra Skjulte Skatter av Johan O. Smith

455. Stevnet i Nesbyen, Hallingdal,

i tiden fra 16-7—20-7, 1932

Det var velsignet å komme sammen der oppe blant de høye fjell. Vi møttes venner fra Molde, Måløy, Bergen, Hallingdal, Hønefoss, Oslo, Horten, Fredrikstad, Drøbak, Sarpsborg o.s.v. Ja, ikke bare det, men også fra København kom det flere. Vi hadde velsignede møter alle de dager vi var sammen. Vennene i Nesbyen hadde leiet det store ungdomslokalet for anledningen, og de hadde det travelt med å få alt til å gå i lås. Men det gikk utmerket fra første dag inntil den siste. Gud var med og sto bi i alt, og da går det såre godt.

Det ble avlagt en masse vitnesbyrd, men kun noen få er tatt med her, for at man noenlunde kan se retningen hvor i det hele gikk. Det er dog å bemerke, at det er ganske annerledes å være tilstede på møtene og kjenne ånden i vitnesbyrdene enn bare å lese avskrift av dem. Men er hjertet med, så vil man også glede seg over disse.

* * *

Matt. 4, 1—11.

For å kunne holde oss rene og leve et seirende liv gjelder det at vi har øye på vår arge motstander. Slik er det i naturlig krig, og slik er det i åndelig krig. Vi må være oppmerksomme på at Satan vil ødelegge oss.

Da Jesus hadde fastet i 40 dager, var han omsider sulten. Og han åt intet i de dager. Luk. 4, 2.

Mat. 4, 3. Og fristeren kom til ham og sa: Er du Guds sønn, da si at disse steiner skal bli brød.

Det står også at vi skal ete vårt brød i vårt ansikts sved. Tenk om det hadde vært så liketil, at vi kunne byde steinene å bli brød. En mengde andre fristelser ville da få makten over oss.

5. og 6. v. Jesus blir fristet videre. Det neste mennesket blir fristet til, er å gjøre kunster, og vi ser hvor gjerne de vil gjøre dette. I 1907 var det mange som levde gudfryktig; men det var også mange som ville gjøre kunster ved å tale i tunger, profetere mot hinannen osv. Alle som ikke er fattige i ånden, vil gjøre kunster. De vil være mer enn de i virkeligheten er.

Atter tok djevelen osv. 8. v. Det er ikke noe småtteri. Tenk alle verdens riker og deres herlighet.

Esekiel 28, 13—19. Legg merke til at Satan har ikke mistet sine gaver. Han kan skjerme den dag i dag. Alle herligheter, alt som er stort, alt som har anseelse, blir beundret fordi Satans herlighet er i det. Jeg la deg for kongers åsyn. Esek. 28, 17. Legg merke til når kongen skal ha fest, da pryder folk seg med ordener osv. Kongen vil se alt det herligste som er i riket, og der er Satan tilstede og skjermer. Satan er en tusenkunstner. Han kan skjerme og kaste sjarme over alt. Over alt hvor det ikke er fattigdom i ånden, der er Satan, den falne kjerub, tilstede og skjermer. Tror du at en som er fattig i ånden kommer på tindene i denne verden? Man må benytte seg av Satan, av det å være noe, av hans skjermende beskyttelse, hvis man vil komme frem der. I motsatt fall skal du nok få det beskikkede brød; men på tindene kommer du ikke. Vi kan være Gud inderlig takknemlig fordi vi er kommet på Guds herlige berg, der hvorfra den falne kjerub er kastet ned, der hvor vi ikke kan skades. Vi har nylig lest i avisene om den store Kreugerkatastrofe. Jeg vil gjøre deg til aske på jorden, står det i Esek. 28, 18. Slik er det gått med denne store mann. Midt i Herligheten og glansen kommer rettferdighetens ild opp og fortærer. Søk aldri å komme frem i verden på urettferdig vis. Omsider vil Guds ild komme og fortære. La oss heller frivillig brenne alle broer. La oss komme til Sions berg. Skal vi være der hvor Gud er, må vi tåle ild over vårt gamle jeg. Han, vår Gud, er en fortærende ild. Hebr. 12, 29. La oss leve slik at vi kan bli stående for menneskesønnen, han som er alles dommer. Derfor samles vi til stevner for å minne hverandre om det. La oss ha åpne øyne så vi kan lære vår motstander å kjenne, ikke for å bli hos ham; men for at vi skal se ham og vite å ta oss i akt for ham. — Må Gud rikelig velsigne oss i fortsettelsen av stevnet.

Jakob 1. 15—16.

Det er likesom litt vanskelig å begynne. Det er man vant til at en predikant skal gjøre; men alle som har med lyset å gjøre skal kunne være prester for Gud.

Når lysten har unnfanget, føder den synd, og når synden er fullmoden, føder den død. Går det så langt, så vil ikke Gud ha noe med deg å gjøre før på den ytterste dag, da skal han dømme deg. Åndens lov dømmer alt det som kommer fra kjødet. Det er denne ånd vi trenger å ha i vårt hjerte; den som står på oppstandelsens grunn etter å ha drept kjødet. Det hjelper ikke meg om jeg har vært troende aldri så lenge, dersom jeg ikke lyder den Hellige Ånd. Det finnes ikke annen religion eller kristendom på kloden som er noe, enn det å stadig hengis i døden med Kristus, slik at man der på korset sammen med ham kan seire over makter og myndigheter. Mange roser seg av åndens dåp, at de taler i tunger, profeterer osv. Det hjelper ikke, dersom man ikke lyder denne ånd. Åndens lov må seire. Jesus sier, at han kom for å gjøre Faderens vilje. Den som er lydig mot den Hellige Ånd, vil snart merke og forstå at Jesus levde i verden med samme kjød som oss.

Rom 1, 1—4. Etter kjødet var Jesus født av Davids ætt, og denne kjødets vilje som han hadde nedarvet, måtte han fornekte; og de som tror og lever etter det, i dem åpenbares Jesu liv og person. Jesus ble fristet, og hadde han ikke blitt fristet, var det vel ikke noe stort i hans verk. Jo, jeg skal si deg at Jesus ble fristet, og han led i det han ble fristet; men mennesket vil heller synde enn å lide. Dersom ikke du kjenner til dette å bli fristet og si nei til fristelsen, så er ikke du noe gudfryktig menneske, og du bør helst ikke stå opp i denne forsamling og tale Guds ord. Du skal stå i legemet og du skal prøves og du skal seire, og du skal føres frem på hin dag der hvor noen skinner som solen, og noen som stjernene, og så meget som du har seiret her, så meget skal du stråle der. La oss se til å få noe ut av vårt liv. Det er om å gjøre å forkynne troens lydighet. Hvem er det i disse dager som forkynner troens lydighet. Dersom ikke vi ved vårt arbeid kan få ført menneskene frem til troens lydighet, så kan vi likegodt pakke sammen og reise herfra. Frykt ikke om fiendene står opp så store som Goliater. Om deres panner er 10 meter tykke, så skal den sten du kaster med troens slynge, trenge i gjennom. Frykt ikke for motstanderne. Bare det at ikke du frykter, er dem et tegn på undergang. Hold ut om motstanden blir aldri så hard.