419. Reisen til Tjøme, 1925

Br. Elias Aslaksen reiste for en tid tilbake ut til Tjøme sammen med en broder, los Even Evensen, som hadde lyst til at hans gamle losvenner på Tjøme også skulle få høre de sannheter, som hadde gjort ham selv så lykkelig. Br. A. talte da på “de fries” lokale der ute om “renselse,” men det ble ikke tålt, de tapre loser, der vel hadde ridd av mang en storm utenfor Færder i nordøst og snøføyke en høst og vinternatt, sank i knærne, når de hørte tale om å rense seg. Den uforferdethet som trosser elementenes brus duget ikke her, deres mot sank, og de håpet på å bli frelst uten slik inngående renselse. Br. A. måtte da også forlate stedet etter kun å ha holdt det ene møte. Br. Evensen fikk også her lære en lekse, som han aldri før har lært; for en gammel, av gikt forkrøplet kvinne, stilte seg midt i veien for folk som kom ut fra lokalet og ga br. A. vitnesbyrd idet hun sa: “Gud velsigne deg, gutten min, aldri har noen talt som du på dette lokale.”

Likedan gikk det br. A. i Hemsedal blant indremisjonsfolket. Han talte også til dem om renselse i et par møter, men så bad de ham reise og aldri mer komme igjen. De ville beholde sin gode gamle reine lære om synd og nåde uten renselse. En merkelig gudsdyrkelse, som hater hjertets renhet og de brødre som vil deres vel.

Som vi ser blir forkynnelsen av “korsets vei” ikke tålt ute i partiene helt fra de ytterliggående gresk og romersk katolske til de mest frie pinseforsamlinger. Alle er enige om at Jesus fikk bære korset, men vi må få slippe. Kun en og annen har fått øynene opp for daglig å ta sitt kors opp samt for nødvendigheten av å rense seg.

Br. Th. Ellefsen, K. Pedersen og jeg har i ferien tenkt å reise en tur til vennene i København. Vet ennå ikke bestemt om br. Aslaksen blir med. Be for oss, at Guds gjerning ved oss må lykkes, for også vi har tenkt å forkynne ordet om renselse både på kjød og ånd.