392. Velsignelsen og forbannelsen

Når I er kommet over Jordan, da skal disse stå på fjellet Garisim og velsigne folket: Simeon og Levi og Juda og Issakar og Josef og Benjamin. Og disse skal stå på fjellet Ebal og lyse forbannelse: Ruben, Gadd og Aser og Sebulon, Dan og Naftali. Og levittene skal ta til orde og si med høy røst til hver mann i Israel: Forbannet være den mann som gjør et utskåret eller støpt bilde, en vederstyggelighet for Herren, et verk av en kunstners hender, og stiller det opp i lønndom! Og alt folket skal svare og si: Amen, o.s.v.

Dette er skrevet oss i den levende Guds menighet til forbilde. Folket var da gått over Jordan og var kommet inn i landet. Det var ikke noe Garisim og Ebal ute i ørkenen. Det gjelder kun for kristne som er gått over Jordan (død med Kristus), og nå befinner seg i det forjettede land, som er fullt av fiender. Hvor det ikke i menigheten finnes et Ebal, der er heller ikke noe Garisim. Er vi død med Kristus (Ebal), så tror vi også at vi skal leve med ham (Garisim). Ingen seier uten et kraftig Ebal. Josva fikk ikke ført folket til hvile, fordi forbannelsen over det som Gud hadde forbannet, ikke var sterk nok. Kjærligheten til Gud og hans ord var for liten, derfor var heller ikke Guds hat og forbannelse så sterk som det skulle være. Guds kjærlighet og hatet til synden gjør både førerne og folket årvåkne, og det er det som skal til for å komme inn til full og hel hvile.

David var en god konge; hos ham var Ebal kraftig utviklet, så de israelittiske kvinner kunne synge: Saul slo tusen, men David slo ti tusen. Saul hadde fått befaling om å slå Amalekittene. Han skulle ikke spare, men drepe både mann og kvinne, både barn og diebarna, både okse og får, både kamel og asen. Men hva gjorde Saul? Jo, han og folket sparte Agag og det beste og det nestbeste av småfeet og storfeet og lammene — alt som så godt ut — og ville ikke slå dem med bann; men alt det fe som var ringe og usselt, det slo de med bann. 1. Sam. 15, 3. — Hvis Saul hadde elsket Gud, hadde han holdt hans bud og gjort som han sa. Sauls Ebal dekket ikke Guds Ebal, derfor kunne han aldri nå frem til Guds Garisim. Han ble avsatt som konge, og en annen ble innsatt i hans sted.

Går vi til menighetens engler i Lille-Asien, så finner vi gjentagne ganger at forbannelsen fra Ebal ikke var kraftig nok. Menighetens engel i Efesus hadde forlatt den første kjærlighet. Hans gjerninger var ikke fullkomne for Gud, og det kom derav at hans hat til synden ikke var sterkt nok. Forbannelsen fra Ebal rakk ikke helt frem. Dog lå nikolaittenes gjerninger innenfor hans rekkevidde, så Guds hat og menighetens engels hat der, dekket hinannen og det var all ros verd.

Så står det til den samme menighet: Den som seirer, ham vil jeg gi å ete av livsens tre, som er i Guds Paradis! Menighetens engel i Efesus seiret ikke, fordi hans forbannelse fra Ebal over synden ikke var kraftig nok. Han måtte omvende seg og gjøre de første gjerninger for å kunne ete av livsens tre og nyte velsignelsen fra Garisim.

Menighetens engel i Pergamum tillot noen å holde fast ved Bileams lære og nikolaittenes lære. Han fikk befaling om å omvende seg, ellers ville Jesus komme over ham og stride mot dem med sitt munns sverd.

Den strid som menighetens engel i Pergamum ikke var i stand til å stride, fordi hans Ebal var for svakt, ville Ånden selv stride, idet den satte menighetens engel til side og gjennom andre redskaper opptok kampen mot Bileams lære og nikolaittenes lære. Men det ble jo til vanære for menighetens engel å se seg satt til side på den måte.

Menighetens engel i Tyatira tillot kvinnen Jesabel å råde, og frukten av hennes gjerninger ble synd i menigheten. Ebal var for svakt.

Her har vi alle noe meget alvorlig å tenke på og våke over, så vi ikke tillater det Gud ikke tillater. Det skal åndelig manns mot til for å slå ned på galskapen som vil snike seg inn i menigheten. Over alt hvor Ebal får virke kraftig, der lyser Garisims velsignelser kraftig frem. Ebal fører oss til jordens lavere deler, og har vi vært der, så løfter velsignelsen fra Garisim oss opp på oppstandelsens grunn, og setter oss inn i det himmelske Jerusalem blant englenes mange tusener, og vi kommer til Gud, alles dommer og til midleren for en ny pakt, og til de fullendte rettferdiges ånder.